Våtmarksområder

Myrer, sumpområder, stillestående eller strømmende vann (grunne innsjøer, mindre elver, elvedeltaer, bekker, dammer, vannkanaler, brakkvannsområder, eller grunne viker og fjære- og strandsoner ved sjøen med tilhørende strandenger). Våtmarker er viktige økosystemer og naturtyper med rike flora og fauna,  og leveområde for mange planter og dyr (amfibier, fisk, insekter, og som hekkeplasser og landingsområde for trekkfugler), og er en truet naturtype grunnet økt menneskelig aktivitet. 

Grøfting av myrer, torvstrø brukt som jordforbedringsmiddel, drenering, gjenfylling av dammer og brønner,  bygging av jernbane og veier, samt forurensninger fra industri, gruveanlegg, og søppelfyllinger kan ødelegge våtmarksområdene.

Ramsarkonvensjonen (Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale om bevaring og vern av våtmarker, fra en konferanse i Ramsar i Iran (1971), ble ratifisert av Norge i !974, og forvaltet av Miljødirektoratet. I Norge er det definert mer enn 60 Ramsarområder; natur- og fulgereservater, våtmarkssystemer eller landskapsvernområder for eksempel Åkersvika, Averøya, Fokstumyra, Fiskumvannet, Nordre Øyeren, Tyrifjorden, Øra, Runde, Ørland våtmarkssystem (Grandefjæra, Kråkvågsvaet, Innstrandfjæra, Hovsfjæra) m.fl.

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har opprettet fem nasjonale våtmarkssentre: Oslo- , Nordre Øyeren-, Jæren-, Holmen- og Ørland våtmarkssenter.

Internasjonale store våtmarksområder er Pantanal, verdens største, og som ligger i Brasil (Matto Grosso), Bolivia og Paraguay. Okavangodeltaet i Botswana, verdens største innlandsdelta, hvor Okavango har utløp i Kalahariørkenen, et endorheisk vannsystem.

Mississippideltaet ved utløpet av Mississippi i Mexicogolfen. Amazonasdelta.Donaudelta. Indusdelta. Ganges-Brahmaputra delta. Ebrodelta. Godavaridelta. Eufratdelta. Lenadelta. Orinocodelta. Nildelta. Senegaldelta.

Elvedeltaer

Elvedeltaer er dannet i et flatt landskap av utløpet av store elver og de tilhørende grunne områdene utenfor, og danner en overgangssone mellom ferskvann og saltvann.  Elvene bringer med seg store mengder slam (silt, alluvium)  ,sand og grus (fluvialt materiale) som avsettes ved elveutløpet hvor hovedelven får redusert strømhastighet og kan dele seg opp i flere småelver. Delta får ofte en form som den store greske bokstaven delta Δ. Det dannes elvebanker og sandbanker. Slammet er næringsrikt.  Den nedre delen av delta blir påvirket av tidevann og havbølger. Den øvre delen av delta er mest påvirket av elvevannet. I estuardeltaer har ikke elva direkte utløp til havet, men i et estuar med brakkvann. Dammer kan redusere vannmengden som kommer ut i et delta. Øra-deltaet ved utløpet av Glomma ved Fredrikstad. Tana-deltaet. 

Innlandsdelta er dannet i innlandet hvor en elv har utløp i en sjø eller ørkenområde. Eksempler på innlandsdelta er Nordre Øyern innlandsdelta hvor Glomma, Leira og Nitelva møtes. Lågendeltaet ved Mjøsa. Okavangodelta.

Natur- og miljøvern

Europarådet tok initiativ til et europeisk Naturvernår i 1970, i Norge med motto Menneske i naturen, hvor botanikeren professor Olav Gjærevoll var en viktig drivkraft og naturverntilhenger i Arbeiderpartiet. Fra Lov om naturvern av 19. juni 1970: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Flere stilte spørsmål om den omseggripende vannkraftutbyggingen, og stadig flere elver og fosser i rør, men det var motstridende interesser. Kommuner og lokalbefolkning som så for seg aktivitet, inntekter og arbeidsplasser versus natur- og miljøvernere, filosofer, fjellklatrere, og fotturister. Den aksjonsorienterte  Samarbeidsgruppen for natur- og miljøvern ble opprettet i 1969, og tok ansvaret for Mardølaaksjonen, kampen om Mardalsfossen,  med sivil ulydighet sommeren 1970, hvor filosofen Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng endte som frontfigurer.  Altaaksjonen fulgte ca. 10 år seinere. I 1972 ble Gjærevoll Norges første miljøvernminister i det nyopprettede Miljøverndepartementet. Sekretariatet for røykskaderådet og Statens vann- og avløpskontor amalgamerte i Statens forurensningstilsyn (SFT). Utslipp av svoveloksider (SOx) (SNSF-prosjektet) og nitrogenoksider (NOx) er grenseoverskridende, gir forsuring og overgjødsling (eutrofisering).

I  1976 var det et eget Våtmarksår. Mjøsa var sterkt forurenset fra industri, landbruk, kloakk, og husholdninger blant annet fosfat fra vaskemidler, og Mjøsaksjonen (1973-1982) hadde som formål å redusere utslippene og restaurere Mjøsa.

Forurensningsloven fra 1. oktober 1983 er et lovverk med forbud om forurensende utslipp, administrert av Miljøverndepartementet, i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Erik Damman opprettet Fremtiden i våre hender i 1973. 

Atmosfære, hav, vann og elver som søppelplass

Brittens kvalme stenkullsky sænker sort sig over landet, smudser alt det friske grønne, kvæler alle spirer skønne, stryger lavt, med giftstof blandet, stjæler sol og dag fra egnen, drysser ned som askeregnen over oldtids dømte by. Henrik Ibsen. ”Brand” (1866).

Den store smogdagen i London 1952. Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1946) til PH Müller for oppdagelse av DDT. Rachel Carsons bok The silent spring (1962). Stockholmskonferansen 1972 hadde motto: Bare en jord. FNs Verdensbefolkningsåret 1974, og  Verdens matvarekonferanse i Roma samme år. FNs Vannkonferanse i Argentina 1977. FNs konferanse om Miljø og utvikling, Rio de Janeiro 1992. Konvensjonen om biologisk mangfold 1993. Klimakonvensjonen 1994. Alle sikkord om en mulig global økokrise, men også landenes ønske å stoppe prosessen mot katastrofe.

Tilbake til hovedside
 

Publisert 29. okt. 2018 11:47 - Sist endret 10. nov. 2020 14:04