Transpirasjon

Transpirasjon (l. trans - over; spirare - å puste) - Fordampning av vann fra planter. Mesteparten av transpirasjonen via bladene skjer gjennom spalteåpningene (90 %), resten skjer gjennom kutikula. Ved fordampningen av vann avkjøles planten.

Perspirasjon er fordampning av vann gjennom porer (svettekjertler) i huden (svette) hos mennesker, og er en viktig faktor i regulering av kroppstemperatur.

Den latente fordampningsvarmen til vann er 44 kJ mol-1 ved 25oC og hvis transpirasjonen er f.eks. 4 mmol m-2 s-1 vil varmen som fjernes bli 176 W m- 2. Den andre funksjonen til transpirasjonen er å bringe oppløste grunnstoffer (makro- og mikronæringsstoffer) opp i skuddet.

Hvorfor trenger planter så mye vann for å vokse ? Vann er den viktigste begrensende faktor for plantevekst, sammen med nitrogen og temperatur. Vann og nedbør påvirker fordelingen av vegetasjonen på Jorden. Landbruk i de første elvekulturer  og antikkens vannkanaler, akvedukter  og irrigasjonssystemer viser hvordan mennesket var klar over betydningen av vann for plantevekst.  Bare ca. 5% av vannet som tas opp av røttene brukes til utvidelse av plantecellene og vekst, resten går igjennom plantene som transpirasjon. Et tre i regnskogen kan fordampe 1200 liter vann per dag. For å kunne lage organisk materiale trenger plantene karbondioksid (CO2) fra atmosfæren som tas opp gjennom spalteåpningene i bladene, men samtidig går vanndamp ut av spalteåpningene. Det er en balanse mellom vanntap via transpirasjon og fotosyntese. Mellom 400-1200 vannmolekyler tapes som transpirasjon for hvert CO2-molekyl som blir assimilert i fotosyntesen. Vannet tas opp av plantenes rotsystem. Røttene danner et nettverk med forskjellig alder langs lengdeaksen, de yngste delene er i rotspissene. Røttene vokser fra skuddapikale rotmeristemer i rotspissene og det dannes tynne finrøtter. Finrøttene er dekket av rothår som øker absorbsjonsarealet og kontakten med vannfasen i jorda, og det er disse som har størst evne til vannopptak.

Hydrotropisme gjør at røttene vokser mot de delene av jorda som inneholder mest vann, hvor rothetta registrerer fuktigheten. Mange planter øker absorbsjonsarealet ved å ha mykorrhiza. Eldre røtter får bark (periderm) laget fra et korkkambium. Disse eldre røttene kan også ta opp vann. Noen planter kan ha røtter som trenger dypt ned i permanente vannkilder. Vannet plasserer flere lag med celler i røttene før det kommer fram til xylemet (vedvevet) som deltar i transporten av vann og næringssalter opp i planten.

Evapotranspirasjon er summen av transpirasjon av vann gjennom plantene og fordampning  av vann fra jordoverflaten.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:55 - Sist endret 4. nov. 2019 15:16