Systematikk
Klasse levermoser (Marchantiopsida) (eller divisjon/rekke Hepatophyta/Marchantiophyta) er en rekke eller klasse innen mosene
Etter morfologi er levermosene delt i
1) Tvaremoser (orden Marchantiales , eller underklassen Marchantiidae) med avansert tallus med porer og luftkammere) . Tvareformet gametangiofor
2) Sleivmoser ( orden Jungermanniales eller underklassen Jungermanniidae) med enkelt tallus uten pore ogr luftkammere.
Sleivmoser (Jungermanniidae)
Gulbandorden (Metzgeriales)
Orden gulband (Metzgeriales) er parafyletisk med små, tynne og thalloide levermoser med udifferensiert cellevev som vokser i fuktige habitater, som vårmose (Pellia) skyggefullt på fuktig jord, unntatt slekten lurvmoser (Fossombronia), arten leirlurv (Fossombronia wondraczekii) på fuktig leirjord, og Symphiogyna med mer bladaktige strukturer og thallus med dype lober. Anakrogyn, jfr. Anacrogynae. Gametofytten med en midtribbe. Har ikke yngelknopper (gemmae) og trigoner. Båndmoser (Metzgeria) med gaffelgulband (Metzgeria; saftmoser (Riccardia) med arten fjøresaftmose (Riccardia multifida) i sumpområder.
Sleivmoseorden (Jungermanniales)
Orden sleivmose (Jungermanniales) omfatter den største gruppen av levermoser, flesteparten av levermosene hører til her. Bladene er festet til stengelen på forskjellige måter, med overliggende eller underliggende blad. Gemmae langs bladkant.
Deles i to grupper etter arkegonienes plassering.
a. Anacrogynae (gr. ana - opp; akros - apex, spiss; gyne - hunn) . Arkegonier festet på ryggen av thallus av ensartede celler f.eks. vårmose.
b. Acrogynae. Arkegonier festet i spissen av bladete stengler f.eks. muslingmose. Flere har en tredje rekke blad på undersiden (bukblad, amfigastrier). Har perianth som omslutter arkegoniet og er dannet av sammenvokste blad (forskjellig fra involucrum). Elaterene ligger fritt inne i kapslen. Stor variasjon i gametofyttens bygning fra ugreinete til greinete med to- eller trelappede blad. Vegetativ formering fra en eller flercellete grokorn (yngleknopper, gemmae) fra kantene av bladene.
Slekter: trebladmose (Scapania): flikmose (Lophosia);
Tussemoser (Haplomitrales)
Orden tussemoser (Haplomitrales) eller klassen Haplomitriopsida med den enste norske arten tussemose (Haplomitrium hookeri). Mulig søstergruppe til de andre levermosene.
Tvaremoser (Marchantiidae)
Tvaremoseorden (Marchantiales)
F.eks. tvaremose: Krypende thallusformet gametofytt med rhizoider og små bukskjell (bukblad) på undersiden. Deretter følger flere lag av parenkymceller og øverst er det en epidermis med assimilasjonsvev (assimilasjonskammere) som har skorsteinformede porer dannet av fire horisontale ringer med fire celler i hver ring. Gassutveksling skjer gjennom porene. Oljelegemer i cellene. Skåler på thallus inneholder grolegemer. Tvaremose er særbu (dioik) og det dannes anteridier og arkegonier på paraply- og tvareformede thallusgreiner fra kanten av thallus. Den hunnlige delen er formet som en tvareformet thallusgrein hvor det under hver tvaregrein er et hvitt frynseaktig slør (fellesslør, perikætiet) rundt en rekke av arkegonier med arkegoniehalsen festet nedover. Selve tvaren hører med til gametofytten. Hanntvaren er soppformet i starten og har en flat skrive med butte fliker. Langs flikene på oversiden sitter nedsenkete anteridier. Befruktning skjer i regnvær hvor spermatozoidene kommer opp gjennom kanaler fra anteridiet og følger kapillarvann til arkegoniet og ned arkegoniehalsen. En zygote gir et embryo (sporofytt) som vokser til en oval kapsel med kort hvitaktig kapselstilk (seta) og en fot som er omgitt av et enkeltslør (pseudoperianth, involukrum). Alle sporofyttene er omgitt av et fellesslør. Sporogene celler deler seg i en bred celle som gir sporer etter reduksjonsdeling etterfulgt av vanlige delinger (haploide sporer) og smale celler som gir elaterer (spiralformet i tørr tilstand).
Krokodillemose (Conocephalum conicum) vokser fuktig og skyggefullt.
Orden Monocleales
Inneholder en arten Monoclea.
Orden Sphaerocarpales
Celler i moseblad med kloroplaster omgitt av cellevegger med porer.
Litteratur
Wikipedia