Hos planter er aminosyrer (prolin og glycin), betainer (betain og glycinbetain) samt sukkeralkoholdet sorbitol eksempler på osmolytter.
Bakterier har stor tilpasningsevne. Bakterier som skal overleve i omgivelser med høy osmolaritet er å fylle cytoplasma med salter som halofile arkebakterier (Archaea) i familien Halobacteriaceae. Halobakteriene har osmoadaptering, økt saltopptak, opptil 5 molar konsentrasjon, spesielt av kalium (K+) og klorid (Cl-) som virker som osmolytt og senker vannpotensialet inne i bakteriecellene. Høye ytre saltkonsentrasjoner gir saltstress og vannstress. Glycinbetain (N,N,N,-trimetylglycin) trimetylaminosyren karnitin (beta-hydroksy-gamma-N-trimetylaminobutyrat) kan bli brukt som osmolytt hos bakterier.
Den encellete grønnalgen Dunaliella salina er eksempel på en halofil grønnalge som er funnet i dødehavet. Kan vokse i 0.5 -5 M NaCl. Bruker bl.a. glycerol som osmolytt.
Litteratur
Sleator RD, Hill C: Bacterial osmoadaptation: the role of osmolytes in bacterial stress and virulence, FEMS Microbiology Reviews, 26, (1), (2002), 49–71, doi.org/10.1111/j.1574-6976.2002.tb00598.x
Wikipedia