Kognisjon
kognisjon (l. cognitio – viteerkjennelse, tenking, oppmerksomhet) er tenkning, hukommelse, resonnement, oppmerksomhet, problemløsing, sensorisk persepsjon, språk og verbalkommunikasjon i formulering av tanker og idéer. Kognisjon og kognitive prosesser omfatter kunnskap, hukommelse og forståelse, læring, erfaring, tallbruk, tallforståelse, regning og estimering, samt informasjonsbehandling med tilhørende tolking. Kognisjon har en viktig biologisk og kulturell funksjon. Det er skille mellom emosjoner (Daniel Kahnemans system 1 tenking) og rasjonell analytisk tenkning (system 2 tenking). Respondere inneholder et aspekt av kognitiv atferd forskjellig fra å bare å reagere.
Kognitiv databehandling omfatter AI, kunstig tale, maskinlæring, nevrale nettverk, styrt og ikke-styrt læring, språk og språkprosessering.
Til de kognitive vitenskaper hører filosofi, psykologi, nevrovitenskap, lingvistikk og AI.
Kognitiv dissonans er et resultat av en kognitiv uoverensstemmelse i erkjennelse. Den amerikansk psykologen Leon Festinger (1909-1999) beskrev i A theory of cognitive dissonance (1957) om strategier for å behandle motsetninger. Mellom løgn og sannhet. Ubehagelige sannheter versus ubehagelige løgner. Sjargong og uklarhet.
Metakognisjon om forståelse av egne tanker. «Uklart sagt er uklart tenkt.»
Dobbelttenke brukt i Partiets indoktrinering i Orwells 1984 ved å godta to motsatte sannheter. «Uvitenhet er styrke».
Litteratur
Wikipedia
Tilbake til hovedside
Publisert 24. jan. 2024 10:34
- Sist endret 4. juni 2024 11:19