Språket kan være med å maskere og skjule forståelse. Med ord og begrepsapparat gir vi prosesser og fenomener navn og omtaler disse med sine betegnelser. Imidlertid, ved å beskrive noe med et ord. Med en klar og komplett idé. er det nødvendigvis ikke slik at man har forstått fenomenet fra ordene man bruker. Menneskets søken etter årsaker og finne sammenhenger har ført fram til en rekke naturlover innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi som er med å forklare hvordan naturen oppfører seg slik at den kan modelleres. Skjønnlitteratur, kunst, musikk, filosofi og humaniora gir bidrag til å forstå oss selv, ha Selvinnsiktsog elvforståelse. I tidlig historie av menneskets utvikling var det naturreligioner med mystiske gode eller onde krefter som styrte tilværelsen.
Ordforståelse ved å forstå meningsinnhold og tanker som ligger i ord og setninger.
Tallforståelse er even til kvantifisering, foreta abstrakt tenking med tall og utføre regneoperasjoner (addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon). Det mentale begrep om å forstå prinippene og metodene som ligger bak kalkulering.
Tekstforståelse ved å tilegne seg budskapet som ligger lagret i lange tekststrenger med mange setninger og resonnementer.
Abstrakt forståelse vil si å kunne lage mentale tankebilder og tankemodeller av det som befinner seg i den fysiske verden og på den måten konstruere en virtuell verden.
Menneskeforståelse er å kunne sette seg inn i hva andre mennesker tenker, mener og hvorfor de gjør det, en evne til empati og innlevelse. Jeg for står deg (ikke). Selvforståelse eller selvinnsikt.-
Forstå spøk- skjønne at det er ironi og ikke er alvorlig ment, og ingen grunn til å bli forurettet eller fornærmet.
Språkforståelse – forstå meningsinnhold uttrykt i forskjellige språk.
Historisk forståelse for selv om ikke historien gjentar seg nøyaktig er det likhetstrekk ved opptakten til første verdenskrig (1914-1918 og andre verdenskrig (1939-1945) man lære av og gjenkjenne i Putin-Russlands krig mot Ukraina og Vesten som n opptakten til en tredje verdenskrig. En situasjon som kommer ut av kontroll og ingen skjønner hvorfor det skjedde. Folkeopplysning og være opplyst for å unne forsvare seg mot totalitære tendenser som vil ødelegge det liberale demokratiet. Kunnskap for å kunne gjennomskue o forsvare seg mot nasjoner styrt av massemordere og tilhørende lakeier.
Politisk forståelseom hvorfor noen tiltrekkes av ekstreme politiske ideologier og er forkaster det liberale demokratiet og vice versa.
Handlingsforståelse om hvorfor tyr noen til hat og ondskap, mens andre velger godhet og omsorg.
Teknologi og forståelse
Kan vi forstå det vi ikke kan se ?
Konstruere og finne opp tekniske innretninger hører med til menneskenaturen. Galileis teleskop og Leeuwenhoeks mikroskop var oppfinnelser som gjorde at vi oppdaget nye deler av verden og kunne se og skue lenger utover i makrokosmos og innover i mikrokosmos. Se opp på nattehimmelen med alle de lysende punktene inkludert Sol og Måne la det føreste grunnlag for grubling (astronomi og verdensbilder). Implikasjon, noe følger etter noe annet. Skjønne, fatte, oppfatte og begripe.
Abstrakt forståelse og forestillingsevne
Jordkloden roterer fra Vest mot Øst. Derfor vil Sola vise seg på østhimmelen om morgenen og det ser ut som Sola flytter seg over himmelen mot et mot Vest, men grunnen er at Jordkloden og vi roterer mot Øst. Stjernebildene på nattehimmelen vil derfor flytte seg fra Øst mot Vest i løpet av natten av samme grunn. Fordi Jorden roterer, vil den ved et tidspunkt rotere inni skyggen fra Sola og det blir natt. Etter å ha rotert en gang rundt har jordkloden samtidig beveget seg litt fram i banen rundt Sola.
Månen og Sola har gravitasjonskrefter som trekker på havvannet og lager flo og fjære. For havvannet står nærmest Månen er det flo, men det blir også flo på motsatt side av Jordkloden, 180o på motsatt side. Siden Jordkloden roterer en gang rundt per døgn betyr det to flo og to fjære per døgn med ca. 12 timers mellomrom. Står Sola og Månen på linje blir det ekstra høy flo, springflo, står de på hver side av Jorda blir det nippflo
Månen og planteneene lyser fordi den reflekterer sollys, til forskjell fra Sola som lager eget lys ved kjernefusjon. Det samme gjør alle stjernene, tilsvarende vår Sol. Det betyr at når hele Månen treffes av alt sollyset blir det fullmåne, men når månen står imellom Jorden og Sola er den i skygge, nymåne. Vi kan ikke se den med vårt øye før den etter hvert blir synlig som en liten lys sigd, formet som et komma (,), nå kommer den, og går gjennom månefasene. Ved ny ser vi Månen om kvelden, men etter fullmåne, ved ne kan vi se den på morgenene og utover dage. En slik forståelse krever forestillingsevne og mentale bilder. Vi skjønner at det blir liten mening i utsagn om «Sola snur ved vintersolverv og sommersolverv», eller «Sola går over himmelen i løpet av dagen».
Fordi din jordakse heller ca -23.5o i forhold til baneplanet så gir det årstider. Jordkloden er nærmest Sola om vinteren, for Norges del, og jordaksen peker vekk fra Sola. Om sommeren for Norge er vi lengst unna Sola, og den skårsilte Jordaksen peker mot Sola.
Ved Krepsens vendekrets ved breddegrad ca. 23.5o Nord for ekvator står Sola i senit, rett opp 90o, en dag i året og det skjer ved Sommersolverv ca. 20.
Ved Steinbukkens vendekrets ca. breddegrad -23.5o Sør for rekvator står Sola i senit en gang i året, og det skjer ved nordlig vintersolverv ca. 22. desember
Ved vintervolsverv befinner Sola seg lavest på himmelkulen med deklinasjon -23.5o, ved sommersolverv høyest på himmelkulen soldeklinasjon +23.5o, og ved vårjevndøgn og høstjevndøgn passerer Sola himmelekvator og soldeklinasjonen er 0o.
Vinkelen på Jordaksen er ikke fast og nøyaktig ca. 23.5o, Jordkloden rugger fram og tilbake på sin ferd rundt Sola i løpet av et år. Spissen av jordaksen går i en sirkel, som spissen på en snurrebass, med rotasjonstid ca. 26000 år. Det gjør at Jordaksen heller noen ganger mer mot Sola, og det blir varmere om sommeren, noen ganger mer vekk fra Sola om sommeren og det blir kaldere. Dette gir skifter i klima med vekslende istider og varmeperioder gjennom geologiske tidsperioder. I tillegg det solflekkaktivitet med syklus ca. 10 år. I tillegg er Jordanben rundt Sola ikke fast, men følger Milanković-sykluser, med endringer i eksentrisitet. Jordklodens bevegelse oppfører seg kaotisk. Nå har antropogene utslipp av CO2, metan og andre klimagasser gitt forstyrrelser med resulterende temperaturøkning som skjer over et meget kort tidsrom.
Et annet eksempel på noe man gir et navn og så innbiller man seg at forstår det er tofase vekselstrøm vi har i stikkontakten og bruker hver dag.
Fra en antagelse kan man formode eller anta konsekvenser og i en hypotetisk-deduktiv metode kan dette bli formulert som en falsifiserbare hypotese.
Rasjonalitet, fornuft og viten (logos).
Natur og kultur
Kjære lytt til mørket når vår dag er gått. / Natten nynner over fjærne åser. / Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. / Månen over tun og tak er like ny, / men tier stille om vårt neste morgengry! / Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! /Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
Fra siste vers av Erik Bye sin vise «Vår beste dag»
Forstå seg på – skjønne evite noe om en ting, gjerne mer enn andre, forståsegpåer.
Forstå tegningen – begripe hva noe betyr eller menes.