Algetoksiner

Algetoksiner - Algegift. Diatoméer, dinoflagellater og blågrønnbakterier kan skille ut giftige stoffer som påvirker zooplankton, invertebrater og vertebrater. Algetoksinene kan virke allelopatisk. De har fått stor oppmerksomhet bl.a. ved blåskjellforgiftninger og fiskedød i oppdrettsnæringen.

Blågrønnbakterier i slektene Anabaena, Aphanizomenon, Microcystis, Nostoc, Oscillatoria og Nodularia kan skille ut

1) Giftige lipopolysakkarider (endotoksiner).

2) Heptotoksiner som er sykliske peptider som hemmer protein fosfataser i leverceller f.eks. microcystin og nodularin.

3) Neurotoksiner f.eks. anatoxin-a og saxitoksin.

Marine dinoflagellater og diatoméer kan produsere toksiner som kan følge næringskjeder i økosystemer. Skjell og muslinger kan oppkonsentrere giften slik at effekten blir større for fisk, dyr og mennesker som spiser disse. Eksempler på toksiner er:

1) Saxitoksin laget av en marin dinoflagellet (Gonyaulax, Pyrodinium, Alexandrium,Gymnodinium) virker ved å binde seg til spenningsregulerte natriumkanaler, en type ionekanaler i membraner i nerve- og muskelceller som hindrer aksjonspotensial. Saxitoksin ble først isolert fra mollusker i slketen Saxidomus. og inneholder en purinring.  Brevitoksin har annerledes kjemisk struktur, men samme effekt. Skjell eller muslinger som har disse dinoflagellatene som matkilde akkumulerer saxitoksin i muskelvev, men de blir selv  ikke forgiftet, men det blir mennesker som spiser skjellmat av denne typen. 

2) Okadainsyre og dinophysistoksin 1 (fra dinoflagellaten Dinophysis) som begge hemmer protein fosfataser.

3) Domoinsyre fra diatoméen Pseudo- nitzchia multiseries binder seg til receptorer på nerveceller.

Planktonalgen Chrysochromulina polylepis (Haptophyta) har hatt oppblomstring langs norskekysten og forårsaket massedød av andre organismer, inkludert fisk i oppdrettsanlegg.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:05 - Sist endret 17. juni 2020 15:28