Blågrønnbakterier i slektene Anabaena, Aphanizomenon, Microcystis, Nostoc, Oscillatoria og Nodularia kan skille ut
1) Giftige lipopolysakkarider (endotoksiner).
2) Heptotoksiner som er sykliske peptider som hemmer protein fosfataser i leverceller f.eks. microcystin og nodularin.
3) Neurotoksiner f.eks. anatoxin-a og saxitoksin.
Marine dinoflagellater og diatoméer kan produsere toksiner som kan følge næringskjeder i økosystemer. Skjell og muslinger kan oppkonsentrere giften slik at effekten blir større for fisk, dyr og mennesker som spiser disse. Eksempler på toksiner er:
1) Saxitoksin laget av en marin dinoflagellet (Gonyaulax, Pyrodinium, Alexandrium,Gymnodinium) virker ved å binde seg til spenningsregulerte natriumkanaler, en type ionekanaler i membraner i nerve- og muskelceller som hindrer aksjonspotensial. Saxitoksin ble først isolert fra mollusker i slketen Saxidomus. og inneholder en purinring. Brevitoksin har annerledes kjemisk struktur, men samme effekt. Skjell eller muslinger som har disse dinoflagellatene som matkilde akkumulerer saxitoksin i muskelvev, men de blir selv ikke forgiftet, men det blir mennesker som spiser skjellmat av denne typen.
2) Okadainsyre og dinophysistoksin 1 (fra dinoflagellaten Dinophysis) som begge hemmer protein fosfataser.
3) Domoinsyre fra diatoméen Pseudo- nitzchia multiseries binder seg til receptorer på nerveceller.
Planktonalgen Chrysochromulina polylepis (Haptophyta) har hatt oppblomstring langs norskekysten og forårsaket massedød av andre organismer, inkludert fisk i oppdrettsanlegg.