Poa annua), groblad (Plantago major), tungras (Polygonum aviculare), krypkvein (Agrostis stolonifera), tunbalderbrå (Lepidotheca suaveolens) og løvetann (Taraxacum vulgare). Både groblad og løvetann danner en rosett hvor dett vokser ut adventivknopper ved overgangen mellom stengel og rot (rothals). Rosettvekst hindrer andre planter å spire i nærheten. Åpne plasser er utsatt for sol og tørke, og tråkkplanter har ofte et velutviklet rotsystem. Frøene spres lett ved tråkk . Ved utvelgelse av arter som inngår i plengress velger man sorter som tåler tråkk og tørke.
Tungras (Polygonum aviculare) er ikke et gras, men en art med flere underarter i syrefamilien (Polygonaceae) lavtvoksende, blomster i bladhjørner og tørketålende med greinet pelerot som vokser dypt ned i jrden og kunne dominere plantedekke tørkesommeren 2018. Frøene krever lys for å spire og vokser på lysåpne steder. Tåler tråkk og finnes på gressplener trassletter og fotballbaner.
«Hvit manns forspor»
Groblad (Plantago major) har frø med geldannende fiber i frøskallet bestående av greinete arabinoxylaner som sveller danner en slimaktig kappe rundt frøene når de kommer i kontakt med vann. Dette gjør at frøene blir klebrige fester seg lett til kskotøy og groblad spres derved på steder med mye tråkk. Egenskapen med at fibrene i frøskallet fra frø i slekten Plantago sveller og dnaner en gel blir brukt som naturmedisin i behanlding av forøyelsesprolbemer med lpppefrøskall fra loppekjempe (Plantago psyllium) og spagula (Plantago ovulate). Andre eksempler på frø hvor frøskallet danner en slimkappe og hydrogel rundt frøet når det kommer i konakt med vann er karsefrø (Lepidimium sativum) og linfrø (Linum usitatissimum) . Man har spekulert om hvorfor noen frø har en frøvegg som sveller i vann og danner en gel. Det kan være for å sikre jevn vanntilgang til frøet og hindre at det tørker ut under spiringsprosessen. Den klebrige gelen kan bidra til å spre frøene.