Flobafener lages i en biosyntesevei fra den aromatiske aminosyren fenylalanin.
Barken på kinintreet (Cinchona officinalis) inneholder garvestoffer som kan bli oksidert til mørkefargete flobafener. Den gule fargen på maiskorn (Zea mays) skyldes karotenoidene lutein og zeathin, men noen mais er rødfarget av antocyaniner, eller av rødaktige flobafener. Flobafener kan også finnes i frøskallet hos peanøtter, og i frøene til durra (Sorghum bicolor). Slekter som inneholder flobafener er bl.a. rødbrun frukt hos Crataegus (hagtorn), Potentilla (mure) e.g. rotstengelen til tepperot (Potentilla erecta), og roten til neslesnyltetråd ( Cuscuta europaea).
Tepperot (Potentilla erecta) med 4-talls blomst og tykk jordstengel.
Flobafener kan bli dannet ved oppvaring av kondenserte tanniner (garvestoffer).
Mekaniske skade av barken til Corymbia calophylla syn. Eucalyptus calophylla som vokser i Australie får treet til å skille ut et rødaktig gummistoff (Eukalyptus kino) som etter hvert stivner. Kinotanninsyre i barken blir oksidert til kinorødt som inneholder flobafener. Kino er et samlenavn på slike gummistoffer. Barken til redwoodtrær (Sequoia sempervirens) inneholder flobafener og garvestoffer fra eikebark (querqustanniner) kan danne flobafener.
Kolanøtter fra frukten til tropiske kolatrær som vokser i regnskogen i Afrika inneholder i tilegg til koffein og theobromin rødfargete flobafener (kolarødt), fra bl.a. artene Cola acuminata og Cola nitida.
Cola acuminata (cola) fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens.
Etter fermentering, akkurat som for sjokoladebønner som brukes til sjokolade, kan kolanøtter inngå i leskedrikker. Den rødaktige fargen på sjokolade (sjokoladerødt) kommer fra oksidasjon av polyfenoler til flobafener.
Tygging av kolanøtter, gjøres i noen Vest-Afrikanske kulturer, gir rødfargete tenner.
Noen kondenserte tanniner kalles flobatanniner.
Litteratur
Wikipedia
Tilbake til hovedside