Planteforedling og treskeegenskaper
Fra korndyrkingens begynnelse har mennesker selektert korn hvor frøet sitter fast i akset og ikke faller av og sitter godt t fast under høsting fram til trekking. Det vil si at det ikke dannes noe absisjonslag (avkastingslag) mellom korn og frøstilk. Tilsvarende selektert er at det ikke blir dannet avkastingslag for fuktfeste til kapsel, skulpe eller belg og at disse heller ikke åpner seg og slipper fri frø før høsting og tresking. En annen egenskap som er selektert er spiretregt korn, det vil si at kornet ikke begynner å spire i akset i fuktig vær og ved legde. Legde er åker liggende langs bakken etter mye nedbør. I den grønne revolusjonen ble det valgt ut sorter med korte strå. Korte kornstrå er mindre utsatt for lengde sammenlignet med gamle landsorter med lange strå. For sorter med korte strå blir mindre av fotosynteseproduktene brukt til strekning av strået og mer til fylling av kornet.
Gammel sigd
La Moisson /Høsten (1874) malt av den franske maleren Léon Augustin Lhermitte (1844-1925). Wikimedia Commens.
Tradisjonell tresking
Kornstråene med aks ble høstet for hånd med kniv, sigd eller ljå. Loa ble rakt sammen og samlet i bunter, nek eller kornband bundet sammen med lang ridd halm brukt som tau. Kornbuntene ble stilt opp mot hverandre på bakken i rauk, tredd på staur eller hengt opp på hesjer som ga god ventilasjon og tørking av kornakset. Kornhøsting var arbeidsintensivt og alle på gården deltok. Korn ble høstet med ljå i skuronna, mens i slåttonna ble det slått gras til høy og vinterfôr.
Den eldste form for tresking var å tråkke på, repe (trekke akset stramt mellom samlete fingre i hånden) eller å slå bunter med aks mot et hardt materiale i tre eller stein. Alternativt ved å slå med en treskestokk (sliul, sliel, slegel, slagle,, banketre pril, tust, , flail , flagil, fløye). Treskestokken bestod av to kavler, hvor den kortere slagstokken var festet til den lengre hånddstokken med en fleksibel stropp av skinn, tau eller kjede. Ved å svinge skaftet i en sirkelformet bevegelse ga det kraftige slag med slagstokken mot kornet som løsnet fra akset. Treskingen foregikk i tørt vær og på tørket korn. Etter at kornet var høstet kunne det bli kastet opp i luften slik at de lettere agnene ble tatt med vinden og det tunge kornet falt rett ned.
Med økt mekanisering var det treskeverk med slagsylinder som ble fraktet fra gård til gård, med hester opp låvebrua inn på låven eller løa hvor det var et eget treskegulv. Lø betyr å stable opp, f.eks. ved, stein, stråfôr eller korn.
Treskeverk og treskemaskin
Den skotske ingeniøren Andrew Meikle (1719-1811 konstruerte en treskemaskin 1786 som fjernet skallet fra hvetekorn. Den ble stadig forbedret og i 1789 patenterte han en treskemaskin og kornhøster med en roterende slagsylinder.
Den skotskeste presten Patrick Bell (1801-1869) konstruerte en repemaskin (kornhøster). Repe korn vil si å trekker akset mellom fingrene slik at kornet eller frøet blir værende igjen i hånden, Jfr. repe rips fra ripsklaser på en ripsbusk. Deretter gnir man håndflatene mot hverandre og med jevne mellom rom blåser vekk de lette agnene. Repemaskien var ikke særlig effektiv, men gav grunnlaget for senere konstruksjoner av treskemaskiner. Treskemaskiner ble først trukket av hester, deretter overtok traktoren. I 1831 patenterte Cyrus McCormick (1809-1884) den første hestetrukne slåmaskin, konstruerte en repemaskin og gunnla McCormick Harvesting Machine Company som seinere ble en del av The International Harvester Company.
Bolinder-Munktell laget en slepetresker trukket med en traktor hvor det treskete kornet ble samlet i striesekker.
Kjone var en egen bygning, tilsvarende eldhus, brukt til tørking av korn og lin.
skurtresker
I fronten av en moderne selvgående skurtresker (eng combine harvester) er det en roterende haspel legger kornstråene med aks (loa) i same retning inn på skjærebordet med en knivbjelke hvor kornstråene blir kuttet med en kniv ujevne kanter som går raskt fram og tilbake med stor hastighet.
Treskeverket består av en roterende tresketrommel med raspende stålbolter, og i slagtrommelen kornet blir slått og gnidd mellom trommel med skråstilte rifler og slagbrua. Hvor fort slagtrommelen går rundt er avhengig av kornslag og fuktighet, for eksempel periferifart ca. 30 meter per sekund for hvete og rug, mens for erter ca. halve hastigheten. Kornet faller gjennom slagbrua og fraktet videre i treskeverket til kornpalten. Halmen kuttes av kniver en halmkutter mot en trommel. Halmen fraktes inn på en halmrister rister ut resterende korn og bringer halmen bakover i ristekasser i treskeverket. Oversoll (agnsoll) fjerner agner og halmsrester. Det går luft fra ei vifte gjennom oversollet , agner blir blåst bakover mens kornet går ned i undersollet som rensker kornet videre før det kommer til korntanken.
Litteratur
Wikipedia