Norge, Canada og andre kystnasjoner fikk i 1977 200 nautiske mil økonomisk sone, ifølge FNs havrettskonvensjon, som ga kystnasjonene rett til å forvalte og utnytte naturressursene i egen sone.
1 nautisk mil=1852 meter=ca. 1 bueminutt=1/60 breddegrad. Hastighet 1 knop per time tilsvarer 1 nautisk mil per time
Reguleringen hindret ikke fortsatt nedgang. Forskerne anbefalte de kanadiske myndighetene at total tillatt fangst skulle være 16% av torskepopulasjonen, men anbefalingene ble utfordret av politikere, lokale fiskere og fiskeindustri, fiskekvotene økte og fangsten steg til 60% av populasjonen. Fangsten nådde maksimum i 1968 med 810000 tonn. Store effektive fiskefartøyer, garn, line, snøre (juksa), bunntråling, ekkolodd, liten maskevidde, bifangst, uregulert fangst, og dumping av småfisk var alle faktorer som bidro til at i 1992 ble torskefisket helt stoppet etter at kanadiske myndigheter i lang tid hadde forsøkt å gjenopprette bestanden. Modeller basert på Total lovlig fangst (TAC – Total Allowable Catch) virket ikke, og man forsøkte i stedet maksimalt bærekraftig utbytte (MSY, Maximum Sustainable Yield). Tankegangen bak MSY baserer seg på at en bestand alltid lager et overskudd som kan høstes, og tar man bare ut dette bevares bestanden, men man glemmer noen viktige faktorer.
Useless Arithmetic: Why Environmental Scientists Can't Predict the Future (2009) Orrin H. Pilkey ( & Linda Pilkey-Jarvis.
Torsk
Torsken gyter i de frie vannmassene i dypet. I parringslek og parringsritual hvor individene står tett kommer gattåpninger i kontakt med hverandre, rogn og melke blandes. Etter befruktning stiger eggene til overflaten og blir en del av plankton, i motsetning til sild hvor eggene synker til bunnen. Egg fra eldre torsk, gjennomsnittlig 3 millioner egg per individ, har bedre overlevelse sammenlignet med yngre. Etter ca. tre uker klekkes eggene og blir fiskelarver med plommesekk. Når yngelen er blitt 2-3 cm lange svømmer de ned til bunnen hvor de finner skjulesteder på hardbunn, blant tang og tare og i ålegrasenger, beskyttet mot predatorer. Sild spiser torskeegg, men sildepopulasjonen reguleres av makrellpopulasjonen som spiser sild. Det er forskjellige subpopulasjoner som gyter på forskjellige steder og reproduserer seg med forskjellig hastighet. Fangst på enkeltpopulasjoner kan gi redusert genetisk variasjon. Noen populasjoner har gytevandringer, andre er mer stasjonære som kysttorsk. Størrelsen på årsklassene, kjønnsmodne ca. 6 år gamle, og alderssammensetningen varierer med vekstforhold og dødelighet (demografi og Leslie-matriser). Store årsklasser gir mindre gjennomsnittsstørrelse per fisk. Veksten av planteplankton avhenger av temperatur, saltholdighet og næringstilgang, som igjen påvirker bestanden av zooplankton. Det skjer endringer i kalde og varme havstrømmer, selbestanden øker etter fangststopp, og sel spiser fisk. Torsk spiser småkrabber og lodde (Mallotus villosus) og loddebestanden varierer. Reproduksjonsraten minsker når fiskepopulasjone synker under en viss grense. Bestandsmodellene tok ikke hensyn til det komplekse økosystemet. Man ble tidlig klar over de årlige store svingningene i fangst og fiskebestander, bl.a. atlantiske multidekadale oscillasjoner. Bestandsberegninger er krevende basert på merking, fangst og gjenfangst. Fisk beveger seg i stimer. Norge og Russland har ansvar for den nordvestlige atlantiske torskebestanden (norskarktisk torsk) og bør lære noe av denne historien.
Etter Russlands angrepskrig og annektering av Krym og deler av Øst-Ukraina i 2024 og fullskalakrig 24. februar 2022 med russiske propaganda, løgner og krig mot alt Vest-europeisk, terrorisering med utrenskning av alt ukrainsk har det blitt svært krevende å forholde seg til et fascistisk Putin-Russland.
Litteratur
Wikipedia