Kortere oppholdstid for ufordøydmateriale i tarmen reduserer opptaket av uønskede stoffer i maten, og gir raskere, lettere og bedre avføring. Grønnsaker (rotgrønnsaker, kål, løk) og poteter, bladsalat, frukt, grovt mel, belgvekster, og bær er bygget opp av cellevegger og inneholder således kostfiber.
Alt ubearbeidet plantemateriale inneholder kostfiber, men det er spesielt større mengder i celler med sekundærvegger i ledningsstrenger for eksempel bladstilker, i overhuden (epidermis og peridem) og skall på frukt, grønnsaker eller frø. De ytterste skallaktige lagene på kornslagene (kli) og som inngår i sammalt mel inneholder mye kostfiber. Sklerenkym bestående av sklerenkymfibre og sklereider er komponenter som inngår i kostfiber.
Kostfiber gir næring til tarmbakterier og har en mekanisk funksjon i omsetningen av maten og næringsopptak. Kostfiber bestående av ufordøyde karbohydrater kan fungere som næring for bakteriefloraen i tykktarmen som inngår i mikrobiomet.
Kostfiber er delt i to kategorier.
Fordøyelseskostfiber som inneholder karbohydrater som kan bli omsatt og fordøyd av bakterier i mikrobiomet i tykktarmen og omsatt til kortkjedete fettsyrer og noen vitaminer. Utført blant annet av probiotiske bakterier i slektene Lactobacillus og Bifidobacterium.
Funksjonelle kostfiber som ikke blir fordøyd, men har en gunstig mekanisk effekt på binding av vann og transporten av fordøyd mat gjennom tynntarm og tykktarm (peristaltikken) blant annet ved å hindre forstoppelse.
Frøskallkostfiber
Kli (havrekli, hvetekli) fungerer som kostfiber fra frø.
Frøskallet fra de brunsvartfargete psylliumfrøene (semen psylli) fra loppekjempe (Plantago psyllium) virker som en geldannende kostfiber brukt i behandling av diverse magetarmlidelser. Tilsvarende fiber fra frøskallet til indisk loppefrø spagula (Plantago ovulata) dyrket i tropiske strøk brukt som naturmedisin og ikke-farmakologisk behandling med terapeutisk effekt på fordøyelseslidelser. Frøskallet inneholder både vannløselige og ikke-løselige fibre med cellulose og hemicellulose i form av arabinoxylaner som sveller og danner en seig gel i kontakt med vann (hydrogel, hydrokolloider).
Arabinoxylaner består av en lineær kjede med xylose (xylopyranosyl) i β-(1-4)- binding, og med arabinose (α-L-arabinofuranosyl) bundet til xylosekjeden i O-2 og O-3- posisjon. Fenolsyren furlinsyre kan være festet til karboydratkjeden og danne feruloyerte arabinoxylan oligosakkarider.
Frø fra groblad (Plantago ovulate), karsefrø (Lepidimium sativum) og linfrø (Linum usitatissimum) er eksempler på frø hvor frøskallet i kontakt med vann danner en klebrig gel under vannopptaket (imbibering) og den første fasen frøspiringen.
Resistente proteiner fra planter er proteiner som ikke blir nedbrutt I tynnarmen og kan inngå som kostfiber som gir næring til mikrobiomet i tykktarmen e.g.noen førlagringsproteiner.
Litteratur
Wikipeda