Epinasti
Kalles epinasti når et planteorgan bøyer seg nedover. Bladstilken hos planter kan bøye seg nedover som respons på plantehormonet etylen, eller hvis røttene vokser anoksisk. Hyponasti når det bøyer seg oppover.Epinasti er bøying av bladstilk slik at bladspissen blir pekende nedover. Cellene på oversiden av bladstilken utvider seg. Hos planter som er følsomme for oversvømt jord blir det økt syntese av den sykliske aminosyren 1-aminosyklopropan-1-karboksylsyre (ACC) i rota. Når det blir mangel på oksygen i røttene kan ikke ACC omdannes til plantehormonet etylen. ACC blir derfor fraktet opp i skuddet hvor økt etylensyntese gir epinasti. Høye konsentrasjoner auxin gir epinasti via etylen.
Nyktinasti
Nyktinasti er sovebevegelser hos blad, er vanlig for arter i erteblomstfamilien, og er også et eksempel på cirkadiske rytmer.Plantene utsettes for døgnvariasjoner i lys, vind, temperatur og luftfuktighet. Sovebevegelser (nyktinasti) er plantenes plassering av bladene i spesielle posisjoner i løpet av døgnet. Nyktinasti er endogene cirkadiske rytmer hvor bladstillingene er rytmiske og kontrollert av en indre biologisk klokke. Bladstillingsrytmen følger ikke nøyaktig 24 timers syklus hvis rytmen får løpe fritt i mørke uten å bli stilt av demring- og skumringslys. Det er en indre biologisk klokke (oscillator) som måler rytmen. Klokken er uavhengig av temperaturen. Det ville vært en dårlig klokke hvis den begynte å gå raskere når temperaturen steg. Siden økt temperatur øker hastigheten på de fleste reaksjonene i planten skulle man forvente at den biologiske klokken er temperaturavhengig, noe den ikke er. Nyktinasti kan observeres hos gjøkesyre (Oxalis acetosella), bønner (Phaseolus), kløver (Trifolium) og stueplanten Marantha. Bladene står horisontalt om dagen og vertikalt om natten. Bevegelse av blad, småblad og bladstilker skyldes pulvinus ved basis av blad eller stilker. Vann kan bevege seg ut eller inn av pulvinusceller og endre turgortrykket i disse. På samme måte som ved åpning og lukking av lukkecellene i spalteåpningene skyldes vannbevegelsen ionetransport bl.a. av kalium. Som tidligere nevnt kan slike bladbevegelser skyldes termonasti og fotonasti. Hele metabolismen i er forøvrig rytmisk, noe som skyldes regulering av de biokjemiske reaksjonene i planten ved tilbakekobling (feedback).
Endogene bevegelser
Plantebevegelsene nevnt foran har ytre årsaker. Plantene har imidlertid også endogene plantebevegelser som skyldes indre faktorer. Planter vokser ikke rett opp, men spissen har kontinuerlig sirkel- og spiralbevegelser eller vifter fram og tilbake som en pendel. Fenomenet kalles cirkumnutasjoner og skyldes forskjellig vekst i delene av skuddmeristemet. Slyngtråder har nutasjoner som gjør at de lettere kommer i kontakt med objekter de kan feste seg til. Slyngplanter som klatrer vertikalt har en genetisk bestemt rotasjonsvei på skuddet. Et annet eksempel på endogene bevegelser er nyktinasti.
Termonasti og fotonasti
Det er ikke alltid lett å skille mellom fotonasti, som skyldes effekten av lys, og termonasti. Termonasti (gr. therme - varme) når planteorganet (blad, blomster) reagerer på endring i temperatur. Petalene hos tulipaner lukker seg ved lav temperatur og åpner seg ved høy temperatur. De vintergrønne bladene hos Rhododendron viser forskjellig grad av termonasti avhengig av hvor mange kuldegrader det er i luften. Er det mange kuldegrader ruller bladene seg sammen og henger ned.
Thigmonasti
Tigmonasti (gr. thigema - berøre) eller seismonasti når det reagerer på berøring, f.eks. hos Mimosa pudica
Hydronasti
Hydronasti er sammenrulling eller folding av blad som resultat som mangel på vann. Skjer ved at vann tapes fra tynnveggete celler i epidermis.