Transkripsjonsregulering

Transkripsjonsregulering - RNA virker som en bro mellom gener og proteiner og transkripsjonen reguleres ved hvordan RNA polymerase binder seg til promoterdelen av et gen. RNA polymerase beveger seg langs DNA tråden som åpnes og beveger seg mot 3´-enden av RNA molekylet som lages. Bak RNA polymerase lukkes DNA-trådene sammen og det hele stopper opp ved et stoppsekvens hvor RNA polymerase slippes løs fra DNA-tråden. I planten skjer RNA-syntese i mitokondrier, kloroplaster og kjernen og det er forskjellige RNA polymeraser og regulering på de tre stedene. Reguleringen skjer ved binding av proteiner (trans-virkende faktorer) til spesielle nukleotidsekvenser (cis-elementer) oppstrøms for transkripsjonsstart. F.eks. deltar sekvensen CACGTC i et cis-element som reguleres av lys eller plantehormonet abscisinsyre. Eksempler på trans-virkende faktorer er leucinzippere og proteiner som har MADS DNA-bindende domener (helix-løkke-helix motif).

Enhancere kan øke transkripsjonen og ligner på cis-virkende DNA sekvenser, men de ligger ofte i varierende avstand fra transkripsjonsstart i forhold til cis-elementer. Reguleringen skjer ved at bare visse gener uttrykkes i spesielle vev (vevsspesifikke gener) og ved spesielle tidspunkter. De fleste gener er vevs- eller organellespesifikke. Stabiliteten til RNA og omsetningen av RNA er også en viktig del av transkripsjonsreguleringen.

Publisert 4. feb. 2011 10:55