Tareskogbeltene danner habitat for marine virveldyr og invertebrater: fisk, pigghuder, havbørsteormer, krepsdyr, mollusker, snegler, mosedyr og nesledyr, som danner komplekse næringsnett og næringskjeder.
Langs norskekysten er danner stortare (Laminaria hyperborea) og sukkertare (Saccharina latissima) hovedstrukturen i tareskogen.
På taren vokser det andre alger som epifytter, for eksempel ettårige rødalger. Taren er festet til bunnsubstrat med hapter, og det også hulrom i stilken som gi et habitat. Organisk materiale fra tare blir nedbrutt av bakterier.
I vannmassene er det konkurranse om mineralnæringen i vannet mellom de fastsittende algene i tareskogen, planteplankton og proklorofytter.
I tareskogen langs norskekysten finnes torsk, sei, lys, leppefisk, krabber, kråkeboller, sjøstjerner, børstemark, snelger, tanglus (isopoder), og tanglopper (amfipoder). De autotrofe organismene i tareskogen er primærprodusentene i næringskjedene og tar opp karbondioksid i form av hydrogenkarbonat fra havvannet. Bølger og havstrømmer gir effektiv utskifting av vannmassene i tareskaogen.
Tareskog økosystem i ubalanse
I noen år har kråkeboller gitt massiv nedbeiting av tareskog langs norskekysten. Tareskog høstes for industriell produksjon av alginater. Forstyrrelser av økosystemet tareskog skyldes blant annet av overfiske av predatorene torsk, hyse og steinbit som predaterer kråkeboller. Andre arter som predaterer kråkeboller er havoter, taskekrabbe og kongekrabbe .Resultat er økt bestand av seiglivete kråkeboller som beiter ned tareskogene. Økende havtemperatur kombinert med økt tilførsel av nitrogen, fosfor og andre næriggssalter fra avrenning har gitt vekst av trådalger (lurv) som dekker overflatene til tareskogen. Restaurering av tareskog er kostbart og vanskelig.
Tilsvarende andre viktige marine økosystemer er korallrev og mangroveskog som også er truet av forstyrrelser som skyldes menneskelig aktivitet.
Litteratur
Wikipedia