Tareskogbeltene danner habitat for marine virveldyr og invertebrater: fisk, pigghuder, havbørsteormer, krepsdyr, mollusker, snegler, mosedyr og nesledyr, som danner komplekse næringsnett og næringskjeder.
Langs norskekysten er danner stortare (Laminaria hyperborea) og sukkertare (Saccharina latissima) hovedstrukturen i tareskogen.
På taren vokser det andre alger som epifytter, for eksempel ettårige rødalger. Taren er festet til bunnsubstrat med hapter, og det også hulrom i stilken som gi et habitat. Organisk materiale fra tare blir nedbrutt av bakterier.
I vannmassene er det konkurranse om mineralnæringen i vannet mellom de fastsittende algene i tareskogen, planteplankton og proklorofytter.
I tareskogen langs norskekysten finnes torsk, sei, lys, leppefisk, krabber, kråkeboller, sjøstjerner, børstemark, snelger, tanglus (isopoder), og tanglopper (amfipoder). De autotrofe organismene i tareskogen er primærprodusentene i næringskjedene og tar opp karbondioksid i form av hydrogenkarbonat fra havvannet. Bølger og havstrømmer gir effektiv utskifting av vannmassene i tareskaogen.
I noen år har kråkeboller gitt massiv nedbeiting av tareskog. Tareskog høstes for industriell produksjon av alginater.