Bløtdyrene er bilateralt symmetriske med hode med munn og sanseorganer (øyne og tentakler), og protostome med spiralkløyving. Indre organer (viscera) ligger mellom en ventral bred flat muskelfot som brukes til bevegelse, og et dorsalt beskyttende skall. Kroppsorganene (viscera) er samlet som en visceralmasse over foten. Kroppen er usegmentert og kropsshulrommet er hemocoel som inneholder blod. Alle bløtdyr har kappe (mantel/pallium), og kappen er dannet fra et par hudfolder som omgir dyret. Mantelen er en tynn vevshinne som dekker visceralmassen og inneholder kjerteler som skiller ut skjellet. Mantelen henger over visceralmassen og danner et mantelhulrom med gjeller. Snegler og blekksprut har kappehule mellom kroppen og kappen. Kappen gir gjeller eller lunger, og den ytre delen av kappen deltar i utskillelsen av skall hvis de har dette. Kappehulen gir rom til de indre organer, og en kontinuerlig strøm av vann gjennom hulen drevet av muskler bringer oksygen og fjerner avfallstoffer. Blodstrømmen skjer motstrøms av vannbevegelsen Overflateepitelet er dekket av cilier og har slimkjertler. På undersiden av dyret en muskulær fot som brukes til bevegelse (kryping eller jetframdrift), feste, graving eller næringsfangst. Hos arter som lever pelagisk kan foten være utviklet til tynne bevegelige finner eller parapodier. Foten kan produsere slim som den glir på. Omkring dyret er det vanligvis et skall utskilt fra en fold av kapper. Ytterst er skallet dekket av et proteinlag (periostracum, gr. peri - omkring; ostrakon - skjell) bestående av et hornaktig protein (conchiolin; gr. kongche - skall) av kinongarvet protein innleiret med kalsiumkarbonat (kalsitt i prismelaget og aragonitt i mellomlaget). Det innerste perlemorslaget ligger i tynne lag inn mot kappen og lages kontinuerlig fra denne. Det øker i tykkelse med alderen. På eldre deler av skallet slites periostracum vekk. Perler inne kroppen er kalkholdig perlemorsskallmateriale lagt rundt fremmedlegemer. Snegleskallet vokser ved åpningen. Muslingskallet vokser i den delen som ligger vekk fra skallåsen. Ferskvannssnegl har tykt periostracum som skal beskytte kalken mot surt vann. Glatt muskulatur, men tverrstripet muskulatur forekommer. Nervesystem består av hjerneganglier (cerebralganglier) forbundet med en tverrstreng. Fra hjernegangliene går det to nervestrenger ned til foten, fotganglier eller pedalganglier, som ender i fotnerver. Bak hjernegangliene er det på hver side sideganglier (pleuralganglier, gr. pleura - side) som munner ut i nervestrengen som går bakover til to innvollsganglier (visceralganglier, l. viscera - innvoller). Luktorgan som virker som kjemoreseptor, kalt osfradium (gr. osphradion - sterk lukt), finnes i kappehulen og koblet til innvollsganglien.
Alle bløtdyrene, unntatt muslingene som er filter- og suspensjonsspisere, har en raspetunge/radula (l. radere - skrape) med bakoverpekende kitintenner som kan skrape, rive eller kutte spiselig materiale, bl.a. alger, fra underlaget. Hos noen er radula spesialutviklet til fangst eller til å borre seg gjennom hardt materiale. Tannapparatet (odontofor, gr. odous tann; pherein - bære) består av radula, brusk og muskler som beveger radula fram og tilbake. Nye rekker med tenner dannes etterhvert som de slites bort. Tannmønsteret og antall tenner kan brukes til å identifisere arter. Radula kan brukes til skraping, bore hull i skall eller rive av plantedeler. Fordøyelsesystemet er kveilet med munn, mage, tarm og anus. Munnhulen hos forgjellesnegl kan krenges ut som en snabel og stikkes inn i et bytte. Snegler og blekksprut har øyne. Har statiske organer. Hjerte har to forkammere med tynne vegger som mottar blod fra respirasjonsorganene i form av gjeller eller lunger. Ett hjertekammer pumper blod ut i kroppsvevet (hemocoel). Ett par gjeller (ctenidium, gr. kteis - kam) i kappehulen, eller i overflaten på kappehulen som lunge. Gjellene utvikles fra kappen, og gjellefilamenter (fjærformete) øker overflaten og gassutvekslingen. Gjellene har en sentral akse med lameller på hver side dekket av cilier. Noen snegler mangler høyre gjelle eller høyre nefridium. Hvis bare en gjelle har hjertet bare ett forkammer. Åndehull der hvor kapperanden hever seg litt, eller kapperanden kan på dette stedet være utformet som et ånderør. Vannet går ut av kappehulen ved anus. Nakne bakgjellesnegler mangler kappehule og har gjeller på ryggen, Coelom er redusert til lite hulrom med begrenset utbredelserundt indre organer bl.a. hjerte og metanefridier, og danner en hjertesekk (pericardium/pericardialt coelom, gr. peri - omkring; kardia - hjerte). Åpent sirkulasjonssysten (lukket hos blekksprutene) med hjerte med tre kammer, blodkar og sinuser. Nyrene er en til to metanefridier med åpen kanal kalt nefrostom (gr. nephros - nyre; stoma - munn) i nærheten av hjertet. Avfall utskilles i kappehulen. Nefridier er små rør som samler avfall ved diffusjon fra coelomvæsken (mesodermale coelomkanaler). Øyet hos blekksprut utvikler seg i huden. Særkjønnete eller hermafroditter. Bakgjellesnegler og lungesnegler er hermafroditter. Også hermafrodittene har kryssbefruktning. En kjønnsåpning i kappehulen. Ovarie og testikkel med likt ytre. Egglederen er et langt rør. De marine bløtdyrene har et første frittsvømmende larvestadium trokoforlarve som hos polychaetene og leddormene. Trochophoralarven er toppformet med to bånd med cilier rundt midten like over munnen. Hos snegler og muslinger etterfølges av en pelagisk veligerlarve (l. veliger - dekke) som beveger seg med et seil (velamen, l. velamen - dekke) med flimmerhår. Veligerlarven har anlegg til fot, mantel, skall og kappe. Veligerlarve finnes bare hos molluskene. Mange gjennomgår trokoforalarvestadiet i egget og det er bare veligerlarven som er frittsvømmende. Hos blekksprut, noen marine snegler og noen ferskvannskjell er det ikke noe frittsvømmende larvestadium og de unge individene (juvenile) klekkes direkte fra egget. Lungesnegl har direkte utvikling. Forgjellesnegl og bakgjellesnegl har forvandling. Alle bakgjellesnegl og de fleste forgjellesnegl er marine.
Molluskene betraktes som protostome, og de greinet sannsynligvis av fra en utviklingslinje som førte fram til annelidene.
Overklasse Conchifera
Omfatter de fleste bløtdyr. Har skall, men mangler kalkspikler.
Klasse Urbløtdyr (Monoplacophora)
(gr. monos - enkel; plax - plate; phorein - bære).
Fossile. Dypvannsbløtdyr. Levende fossil er skålsnegl (Neopilina galatheae) funnet i Galatheaekspedisjonen i 1952. Bilateralt symmetriske med skall formet som en lue. Fem par gjeller, 2 par gonader, og seks par nefridier (nyrer) plassert i segmenter. Hode uten øyne. Hjerte med ett hjertekammer og fire forkammer. Åpent blodkarsystem med kort aorta som leder blodet framover. Symmetrisk nervesystem. 10 nålevende arter, ca. 30 mm lange, og som er detritusspisere på dypt vann.
Teksten er hentet fra Zoologi: om dyr og dyreliv