Snegler

Det beskyttende skallet, unntatt nakensnegl, består av kalsiumkarbonat og noe conchiolin, og er dekket av periostracum (gr. peri - omkring; ostrakon - skjell). Har skallmuskel. Spissen av skallet er eldst og har de minste spiralene. Spiralene danner et spir som går omkring en sentralt plassert akse (columella). De første gastropodene hadde et planospiralskall hvor alle kveilingene av skallet lå i samme plan. Gastropodene er plantespisere (herbivore, l. herba - urt; vorare - sluke, ), kjøttspisere (karnivore, l. caro - kjøtt), detritusspisere eller filterfødere.  Maten fordøyes i magen. Dette kan skje ekstracellulært eller i intracellulært i fordøyelseskjertel. Maten flyttes i fordøyelseskanalen vha. cilier. Mindre partikler sendes til fordøyelseskjertel, mens større partikler males opp eller går over i tarmen. Spyttkjertler munner ut i fortarmen. Midttarmen virker som tyggemage med plater bestående av kutikula. Leveren munner ut i magen. Leveren skiller ut enzymer, og kan ta opp fødepartikler ved fagocytose. Leveren kan også inneholde opplagsnæring. Tarmen går i slynge med åpning i kappehulens høyre side. Noen kan sluke muslinger, annelider og fisk etter bedøving med gift fra radulatenner. Byttedyret holdes fast med proboskis.  Foten er en en bred flat krypesåle. Slim fra slimkjertler gjør at dyret glir lettere når det beveger seg, og etterlater seg slimspor hos terrestre arter. Hos noen landsnegler og Littorina er foten delt på langs og de to halvdelene av foten føres vekselvis forover. Snegler på myk sand kan ha gravefot. Marine pelagiske snegler kan ha foten eller deler av den (parapodier, gr. para - ved siden av) omdannet til svømmeorgan. Landsnegl mangler gjeller, men bruker istedet en vaskulær mantel med blodkar på innsiden av kappehulen som lunge.

   Snegler mangler bilateral symmetri i indre bygning pga. av torsjon, 180^o dreining) av innvollssekken i embryostadiet av larveutviklingen (veligerstadiet). Den ene siden vokser mer enn den andre, og innvollene blir asymmetriske. Venstre gjelle, nyre og hjertekammer finnes nå igjen på den høyre siden. Høyre gjelle, nyre og hjertekammer kan i noen tilfeller mangle. Grunnen til at disse mangler kan være vekten av det koniske skallet presser ned kappehulen på denne siden. Det er variasjon av dreining (torsjon) av kappe og nervesystem. Dreiningen av skallet skjer før torsjon av kappe og visceralmassen  og sentralisert nervesystem med ganglier. Torsjon, som er spesifikk for gastropodene, er uavhengig av vridning og kveiling av skallet. U-formet fordøyelseskanal og anus blir liggende over hodet og gjellene i mantelhulrommet. Torsjonen gir lite plass og en gjelle, ett metanefridium og en gonade mangler ofte på den ene siden.  Kappehulen som opprinnelig ligger bak hodet blir dreid 180^o mot klokka og rettes forover. Dreiningen av kappehulen gir muligheten til først å trekke hodet inn i det beskyttende skallet, ikke foten. Torsjonen kan observeres hos veligerlarvestadiet hvor larvens skallmuskel, som før torsjonen lå formet over tarmen som en U, blir rettlinjet og hjelper til med å trekke dyret inn i skallet. En ulempe med torsjonen er at åpning til anus og nyre blir dreid til hoderegionen. For å unngå ulempene har anus blitt forskjøvet til en spalte bak skallet eller forskjøvet til siden av hodet der kappen er trukket ut i et rør. Dessuten går vannet inn på den venstre siden av kappehulen og ut på høyre siden hvor vannet bringer med seg avfall fra anus og nyrer, og unngår at forurenset vann passerer gjellen(e).  Forgjellesnegl har en plate bak på oversiden av kroppen og denne kan dannet et skallokk/hornplate (operculum; l. operculum - lokk) når sneglen trekker seg inn i skallet. Om vinteren kan landsnegler danne et vinterlokk (epifragma) ved skallåpningen.

   Respirasjonen skjer via en kamformet gjelle (ctenidium, gr. kteis - kam; idion - form). Lungesnegl har et område av kappen som virker som en lunge. Lungen har en åpning til utsiden via et pneumostom (gr. pneuma - luft; stoma - munn). Marine arter klekker en frittlevende trokoforalarve (gr. trochos -hjul) som utvikler seg til en veligerlarve (l. velum - skjul) som er dekket av et svømmeseil. Hos landsneglene må det være indre befruktning. Marine former kan skille ut egg og sperm i vannet, men marine snegl kan også ha indre befruktning. De fleste gastropoder er hermafroditter. Spermier overføres som spermatozoa eller som spermatoforer. Terrestre former kan grave ned eggene. Marine former kan ha egg blant plankton eller være festet i et slimlag til et substrat. Gastropodene spises av fisk, fugl og pattedyr. Gastropodene er ofte mellomvert for parasitter. Sneglene deles i underklassene forgjellesnegl (Prosobranchia) som er vesentlig marine, bakgjellesnegl (Opisthobranchia) som kan være polyfyletisk og lungesnegl (Pulmonata).

Underklasse Forgjellesnegler (Prosobranchia)

(gr. proso - fremme; l. branchiae - gjelle)

Forgjellesnegler finnes vesentlig i havet, men også i ferskvann og på land. De fleste har skall (spiralformet), og vanligvis skallokk (operculum). Landlevende former har reduserte gjeller eller lungehule. Gjellene er plassert foran hjertet i kappehulen. Fordøyelsestrakten er formet som 8-tall. Buccinum og andre arter lever av muslinger som de åpner med sitt eget skall. Deretter føres snabelen (proboskis) inn i byttedyret. Arter i familien Muricidae og Naticidae borer hull i skallet på byttedyret og fører deretter probascis inn gjennom hullet og bruker radula til å spise. Noen kan være hermafroditter. Hos forgjellesnegl i ferskvann skjer både trokofora- og veligerstadiet av larven i egget slik at det klekkes ferdige snegler. Hannene kan ha parringsorganer. De fleste marine artene har atskilte kjønn. Sjøpøsesnegl (Enteroxenus oestergreni) mangler skall og lever som endoparasitt i sjøpølser. Thyca er en ektoparasitt på sjøstjerner. Kan også deles i ordnene: Gammelsnegl (Archeogastropoda); Mellomsnegl (Mesogastropoda); Nysnegl/rovsnegl (Neogastropoda).

Orden Diptocardia

Hjerte med 2 forkammer. 2 fjærgjeller. Albueskjell (Patella) har raspetunge med kraftige tenner. Trochus.

Familien Albuesnegler (Patellidae)

Vanlig albuesnegl (Patella vulgata). Blåsnegl (Patina/Ansates pellucida).

Familien Nøkkelhull-/hjelmsnegler (Fissurellidae)

Nøkkelhullsnegl (Puncturella noachina). Vanlig hjelpsnegl (Emarginula fissura).

Diodora; Fissurella; Megathura.

Familien Phasianellidae

Tricolia pullus. Phasianella australis.

Familien Spaltesnegler (Pleurotomariidae)

Pleurotomaria.

Familien Toppsnegler (Trochidae)

Monodonta lineata.

Familien Turbansnegler (Turbinidae)

Turbo petholatus.

Familien Øresnegler (Haliotidae)

To gjeller. Haliotis; Orm

Familien Skilpaddesnegl (Acmaeidae)

Vanlig skilpaddesnegl (Acmaea testudinalis).

Familien Pelikanfot (Aphorrhaidae)

Pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelicani)

Familien Tårnsnegl (Turritellidae)

Tårnsnegl (Turitella communis).

Orden Monotocardia

Hjerte med ett forkammer. En kamgjelle.

Underorden Taenioglossa/Mesogastropoda

Familien Boresnegler (Naticidae)

Natica/Polinices.

Familien Capulidae

Parasitter. Thyca.

Familien Entoconchidae

Parasitter. Entoconcha; Entocolax; Enteroxenos.

Familien Eplesnegler (Ampullariidae)

Pila; Pomacea; Viviparus.

Familien Eulimidae

Parasitter. Balcis; Eulima.

Familien Fiolettsnegler (Janthinidae)

Janthina.

Familien Hydrobiidae

Potamopyrgus jenkinsi

Familien Omalogyridae

Ammonicera rota.

Familien Ormesnegler (Vermetidae)

Vermetus.

Familien Pomatiidae

Pomatius elegans.

Familien Porselenssnegler (Cypraeidae)

Ekte kauri (Cypraea mometa). Cypraea annulus.

Familien Strandsnegler (Littorinidae)

Butt strandsnegl (Littorina littoralis). Liten strandsnegl (Littorina neritoides). Vanlig strandsnegl (Littorina littorea). Steinstrandsnegl (Littorina saxatilis). Forskjellige arter strandsnegler på klipper og berg danne assosiasjon sammen med diverse alger, mens larvene er frittlevende, lever pelagisk og inngår i zooplankton. Småstrandsngl (Littorina neritoides) og steinsnegl /spiss strandsnegl (Littorina saxatilis) i finnnes i sprøytesonen og tåler perioder med uttørking og har utviklet både lunger og gjeller. Storstrandsnegl (Littorina littorea) danner assosiasjon i fjæresonen.  I sjøsonen (sublittoralsonen) under tidevannssonen finnes buttstrandsnegl / gisetangsnegl (Littorina littoralis  og som har butt sammentrykt skall. Buttstrandsnegl har ikke lunger og tåler ikke uttørking. Littorina fabalis lever like under tidevannssonen og i tilknytning til sagtang.

Familien Struthiolaridae

Struthiolaria.

Familien Styliferidae

Parasitter. Gasterosiphon; Stylifer.

Familien Tøffelsnegler (Calyptraeidae)

Vanlig tøffelsnegl (Crepidula fornicata).

Familien Vingesnegler/konkyler (Strombidae)

Stor skorpionsnegl (Strombus gigas).

Underorden Stenoglossa/Neogastropoda

Familien Boresnegl (Terebridae)

Terebra.

Familien Fasciolariidae

Fasciolaria.

Familien Kjeglesnegler (Conidae)

Karnivore med tenner på raspetunga med mothaker. Arter av kjempesnegler kan være giftige ved å produsere peptider kalt conotoksiner som påvirker neuroreseptorer hos byttet. Conus aulicus. Conus geographicus.

Familien Kongsnegler (Buccinidae)

Vanlig kongsnegl (Buccinum undatum). Havsnegl (Neptunea antiqua).

Familien Nettsnegler (Nassariidae)

Bullia lever på dødt kjøtt. Bullia tahitensis. Vanlig nettsnegl (Hinia/Nassarius reticulata)

Familien Olivensnegler (Olividae)

Oliva.

Familien Piggsnegler (Muricidae)

Murex. Purpursnegl (Nucella lapillus). Urosalpinx cinerea lager hull i skallet til østers, og stikker proboskis gjennom hullet og ernærer seg av innholdet.

Familien Tårnsnegler (Turridae)

Familien Valsesnegler (Volutidae)

Voluta musica.

Underklasse Bakgjellesnegler (Opisthobranchia)

(gr. opisthe - bak; l. branchiae - gjelle)

Bakgjellesnegl lever vesentlig i havet, og ofte på grunt vann. Kan mangle skall. Har en gjelle i kappehule bak hjertet. Fordøyelsestrakten i U-form. Kappehulen på høyre side. To par tentakler hvorav ett par utviklet som rhinoforer (gr. rhis - nese; pherein - bære) med kjemoreseptorer. Veligerlarve med torsjon etterfulgt av en detorsjon som gjør at anus blir liggende på siden av kroppen. Denne detorsjonen gjør at skallet blir redusert, helt redusert hos nakensneglene. Larver med skall og lokk. Alle er hermafroditter (tokjønnete).

Orden Skallbærende bakgjellesnegl (Tectibranchia)

(l. tectus - dekket; branchiae - gjelle).

Har skall som kan være dekket av kappen. Kan ha kappehule med gjeller. Aplysia kan bli opptil 1 meter lang, Familier med noen slekter i parentes: Actaeonidae; Aceridae; Aplysiidae (Aplysia); Philinidae (Philine); Pleurobranchidae; Scaphandridae; Tornatidae; Umbrachulidae.

Orden Nakne bakgjellesnegler (Nudibranchia) (l. nudus - naken)

Mangler både kappehule og gjeller. Kan ha kappebrem Gassutveksling gjennom huden og ved sekundære gjeller. Ofte karnivore. Kan være fargerike. Familier med noen slekter i parentes: Aeolididae (Frynsesnegl (Aeolida oaoukkisa)); Chromodorididae;  Dendronotida (Busksnegl); Dotonidae; Dorididae (Doris); Duvauceliidae; Elysiidae (Fløyelssnegl(grønn fløyelsnegl (Elysia viridis); Goniodorididae; Geroidae; Glaucidae (Glaucus); Hermaeidae; Limapontiidae; Onchidorididae; Pleurophylliidae; Polyceridae; Tritonidae.

Orden Nakne vingesnegler (Gymnosomata) (gr. gymnos - naken)

Vingesnegler uten skall (Pteropoda) (gr. pteron - vinge; pous - fot). Parapodier som finner. Noen familier med slekt i parentes: Familien Clionidae (Hvalåte - Clione limacina) uten kappe og skall.

Orden Skallbærende vingesnegler (Thecosomata)

(gr. theke - eske/beholder; soma - kropp; eng. sea butterflies)

Familien Limacinidae (flueåte (Limacina helicina);kurttåte (Limacina retroversa) med venstresnodd skall med lokk.  Familien Cavoliniidae med symmetrisk skall uten lokk. Fot utformet som finner brukt til svømming.

Orden Acochlidiacea

Med familier (slekt i parentes): Hedylopsidae (Hedylopsis); Microhedylidae (Microhedyle).

Orden Bullomorpha

Med familier (slekt(er) i parentes: Actetonidae (Aceton); Bullidae (Bullaria); Hydatinidae (Hydatina); Philinidae (mandelsnegl (Philine aperata)); Scaphandridae (kulesnegler (Scaphander).

Orden Pleurobranchomorpha

Orden Pyramidellomorpha/Entomotaeniata)

Familien Pyramidellidae.

Orden Sekktunger (Sacoglossa)

(l. saccus - sekk; gr. glossa - tunge)

Med familier (slekt i parentes: Elysiidae (Fløyelsesnegler (Elysia); Limapontiidae (Limapontia); Muslingsnegler (Julidae (Berthelinia); Stiligeridae (Hermaea).

Orden Sjøharer (Aplysiomorpha)

(eng. sea hares)

Familien Aplysiidae

Sjøhare (Aplysia punctata).

Orden Lungesnegler (Pulmonata)

(l. pulmo - lunge)

Lungesneger lever vesentlig på land, noen i ferskvann og få i sjøen. Kappehulen ligger på høyre side og virker som lunge. Mangler gjeller i kappehulen, men har lungehule. Som regel skall, men har ikke skallokk (operculum). Lungesnegl har mistet gjellene under utviklingen. Gassutvekslingen hos landlungesnegler skjer ved at gulvet i lungehulen heves og senkes. Utåndingen skjer ved at gulvet blir slapt og gulvet buler oppover i lungehulen og lufta strømmer ut gjennom åningshullet (pneumostom). Innåndingen skjer ved at musklene strammes slik at gulvet flates av ov luft kommer inn gjennom åningshullet som deretter lukkes. Luften blir komprimert i lungehulen slik at diffusjonen av oksygen til blodet lettes. Noen lungesnegl som lever i ferskvann kommer til overflaten og tar inn lufta via en siphon (gr. siphon - rør) fra åndingshullet. Lungesnegl som lever permanent i ferskvann  kan sirkulere vann i lungehulen og gassutvekslingen skjer gjennom epitelceller. Lungehulen kan være redusert, fylt med vann og ånding kan skje gjennom huden med sekundære gjeller på fotens venstre side. U-formet mage/tarmkanal. Anus og nefridier med åpning nær åndingshullet. Forkammer foran hjertekammer. Spiralsnodde skall. Kapperanden fastvokst til kroppen, men åndehull til høyre. Alle er hermafroditter (tokjønnete). Både trokofora- og veligerstadiet av larven gjennomføres i egget og det klekkes en ferdig snegl. Hos landlungesnegl virker begge individene som hunn og hann, og begge bytter sæd slik at det ender med to drektige hunner. Et pilformet organ fra en pilsekk som trenger inn i den andre sneglen før kopulering.

Orden Ferskvannslungesnegl (Basommatophora)

(l. basis - basis; gr. pherein - bære)

Lever i ferskvann. Ett par tentakler og øyne ved basis av disse følehorna. Arter som lever like under vannoverflaten har luftfylte lunger. Dypere ned er det arter med vannfylte lunger, eller de kan ånde gjennom huden eller med sekundære gjeller.

Familier i ferskvann med spiralsnodd skall:

Familien Skivesnegler (Planorbidae)

Stor skivesnegl (Planorbis corneus). Rund skivesnegl (Planorbis planorbis).

Familien Ellobiidae

Slekten Carychium.

Familien Damsnegler (Lymnaeidae)

Lever i små næringsrike dammer og sjøer. Fot og følehorn brede. Skallåpningen vender mot høyre når skallspissen peker oppover (høyredreid). Leveriktesnegl (Lymnaea truncatula). Vanlig damsnegl (Lymnaea peregra). Stor damsnegl (Lymnaea stagnalis).

Familien Blæresnegl (Physidae)

Foten smal. Følehorn børsteformet. Tynne venstredreide skall. Rund blæresnegl (Physa fontinalis) og slekten Aplexa.

Familier i ferskvann med skall uten vindinger:

Familien Toppluesnegler (Ancylidae)

Slektene Ancylus og Acroloxus. Høy toppluesnegl (Ancylus fluviatilis). Lav toppluesnegl (Acroloxus lacustris).

Orden Landlungesnegl (Stylommatophora) (gr. stylos - søyle)

Landsnegl med to par tentakler og øyne på spissen av første tentakkelpar.

Familien Tresengler (Achatinellidae)

Achatinella

Familien Arionidae

Skogssnegl (Arion) med rudimentært skall av skallkorn skjult av kappen eller mangler. Åndehull foran midten av skjoldet på høyre side. Svart skogsnegl (Arion ater).

Familien Kjølnakkesnegl (Limacidae)