Rødalger

Rødalger - Rhodophyceae (gr. rhodon - rose; phykos - tang, alger). Svært forskjellige fra de andre algene ved at det ikke finnes primitive former. De fleste vokser i saltvann, men noen få finnes i ferskvann. De mangler flagellstadium og alle livsstadier er mekanisk ubevegelig. Thallusstrukturen varierer fra åpne greinete filamenter, bladformete, enkrustert (gr. en - i; l. crusta - skall) eller kalkarert (l. calcarius - klebrig) på overflater, men enkeltceller finnes også. Enkrusterte arter kan være dekket av et lag med kalsium- og magnesiumkarbonat som gir dem et steinaktig utseende.

Celleveggen består av en indre cellulosedel og et ytre slimet polysakkaridsjikt av galaktose som gir agar og carrageenan. Veggen kan også inneholde polymere av mannose og xylose. Alle er heterotriche. Relativ primitiv indre organisering med en sammenfletting av tråder, og "parenkym" mangler. Mange små skive- til diskformede kloroplaster med klorofyll a og fykobiliproteiner (fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin) organisert i fykobilisomer på atskilte thylakoidmembraner. Kloroplasten har ikke granastabler og ikke en ytre endoplasmatisk retikulum. Den kromofore gruppen til fykobiliproteinene er en åpen tetrapyroll. Lager ikke stivelse, men floridestivelse (alfa-1,4-glukose i greinet form).

Diverse rødalger og en grønnalge

Forskjellige arter rødalger skyllet opp på stranden, samt en grønnalge (havsalat (Ulva lactuca))

Rødalger kan ha haploide sporofytter dvs. opptil tre generasjoner (gametofytt, karposporofytt og terasporofytt). Celledeling ved furedannelse. Gametofytten er haploid og lager gameter. Det hunnlige formeringsorganet laget på greiner på gametofytten består av en nedre utvidet beholder med en hals (karpogonium, gr. karpos - frukt, gonos - fødsel; ikke oogonium). Den nedre beholderen har en kjerne (egg). Den øverste trichogyne (gr. thrix - hår; gyne - kvinne) fanger hannlige gameter som ikke er spermatozoider. Den hannlige delen består av et spermatangium, en beholder med en gamet (spermatsium). Veggen oppløses med et lite rør, spermatsiekjernen inn i trichogynen til karpogoniet og smelter sammen med egget. Det dannes en slimpropp i trichogynen. Det lages en zygote som ikke slipper ut i vannet. Zygoten deles i tråder, en karposporofytt, som inneholder beholdere med sporer (karposporer) og nye celler kalles gonimoblaster (gr. gonimos - produktiv; blastos - knopp), og samlet kalles det hele en gonimokarp. Sporofytten kan være diploid eller haploid. Sporofytten sitter på gametofytten, som en form for parasitt. På enden av gonimoblasten lages karposporangier på den diploide karposporofytten og som produserer ubevegelige diploide karposporer. Disse sporene spirer til nye diploide tetrasporofytter. I tetrasporangier oppstår ved meiose haploide ubevegelige tetrasporer som tilslutt gir en ny gametofytt. Gametofytter som blir halvt hann eller hunn, eller en gametofytt med både hann og hunn.

Porphyra brukes i sushi i Japan.

Algesystematikk

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:47 - Sist endret 23. mai 2019 10:49