Pigghuder

Pigghuder (Echinodermata, gr. echinos - pigg; derma - hud) omfatter ca. 7.000 arter. Pigghudene er flercellete deuterostome dyr med ekte kroppshule (coelom), og som lever i marine miljø, også på store havdyp, men finnes ikke i brakkvann. Pigghudene omfatter sjøliljer (Crinoidea), sjøstjerner (Asteroidea), slangestjerner (Opiuroidea), sjøpinnsvin (Echinoidea) og sjøpølser (Holothurioidea).

De fleste er bunndyr, men noen er pelagiske. Kroppen, som er uten segmenter (ikke-metamer), er rund, sylindrisk eller stjerneformet hvor indre og ytre deler stråler ut fra et sentrum. Pigghudene mangler hode med differensiert hjerne, og har få velutviklete sanseorganer. De har føleceller med kjemo- og berøringsreseptorer, fotoreseptorer og statocyster. Det har skjedd en reorientering av kroppsaksen slik at høyresiden er blitt overside. Ved den ene enden av hovedaksen (venstre) sitter munnen (oralt), og den andre enden (høyre) er aboralt og danner anus. Pigghudene har et dermalt endoskjelett av kalk, dvs. laget av mesodermale celler. Dette er et endoskjelett (indre skjelett) og består av små gjennomhullete kalklegemer og kalkplater med forskjellig form. Kalklegemene bestående av kalsiumkarbonat er atskilt fra hverandre med levende vev.  Pigghudene har som navnet tilsier ytre pigger. Frittsvømmende larver med cilier og  bilateral symmetri omdannes ved metamorfose til voksne penta radiærsymmetriske individer, en symmetri som har oppstått sekundært under evolusjonen. Skal dyr bevege seg raskt gjennom et miljø gir bilateral symmetri en fordel, men radiærsymmetri gir en fordel hvis man sakte skal bevege seg i alle retninger.  Primitive arter er ikkesymmetriske. Pigghudene har et vannkanalsystem dannet av coelomet med rør med flimmerepitel, og danner et nettverk av væskefylte kanaler som deltar i forflytning av individet, spising og gassutveksling. Greiner av vannkanalsystemet leder til rørføttene som får væske derfra.  Vannkanalene er et hydraulisk system som brukes til å bevege rørføtter og sugeføtter. En kanal er forkalket og munner ut til overflaten dekket av en plate hos sjøstjerner, og munner ut i kroppshulen hos de andre. Pigghudene beveger seg med rørføtter fra ambulakralfurer (l. ambulare - gå), med pigger eller med armene som hos slangestjernene. Ved basis av rørføttene er det ampuller, runde muskelsekker som lagrer væske og brukes til å bevege rørføttene. Sjøstjerner og sjøliljer har åpne ambulakralfurer, hos de andre pigghuden er ambulakralfuren lukket. I tillegg til å danne vannkanalsystemet lager coelomet (enterocoel; gr. enteron - tarm) et visceralhulrom (l. viscera - innvoller).  Pigghudene kan deles i fem omtrent like snitt (femtallssymmetri) som møtes i en hovedakse. Det kan trekkes 10 linjer fra pol til pol som deler overflaten inn i 10 sektorer hvor annenhver radie har sugeføtter/rørføtter (ambulakra). De mellomliggende interradiesektorene kalles interambulakra. Larvene er bilateralt symmetriske med en fram- og bakende. Huden har flimmerhår og kan være farget. Overflaten kan ha bevegelige pigger som består av kalk. Sjøpinnsvin og sjøstjerner kan ha pedicellarier (l. pediculus - liten fot) på enden av et bevegelig skaft. Pedicellariene er pinsettlignende pigger som kan ha tre greiner, og noen av dem kan inneholde giftkjertler som fungerer til forsvar. I tillegg kan pedicellariene fjerne stoffer fra overflaten og holde den fri for partikler.  Muskulaturen er primitiv hos sjøpølser (bukmuskelsekk). Hos de andre har hvert organ sin muskel. Blodkarsystemet er primitivt med åpne kanaler og ringkanal rundt munn og anus. Respirasjonsorganer og ekskresjonsorganer mangler, og fordøyelsessystemet varierer. Nervesystemet danner ringer rundt kroppsaksen med greiner til organer. Et epineuralt nervesystem finnes i ring rundt svelget, og et hyponeuralt nervesystem ligger lenger inn. Apikalnervesystemet varierer. Alle er særkjønnet med enkle gonader, ofte i 5 par. Alle gyter fritt i vannet, og noen har yngelpleie. Larvene er frittsvømmende med cilier, er filterspisere og lever blant marint plankton. Ingen av pigghudene er parasitter, men noen få kan leve som kommensaler. På grunn av piggene er, unntatt sjøstjernene, ikke et vanlig byttedyr. Sjøoter og steinbit med harde kjever kan spise sjøpinnsvin. Pigghudene er en gammel dyregruppe med aner tilbake til Kambrium. Carpoidea (Homalozoa) og Crinozoa er utdødde.

Indre bygning pigghuder

I kroppshulen befinner det seg et vannkanalsystemet (ambulakralsystem, l. ambulare - gå) laget fra coelomet, og som går ut til dyrets overflate. Vannkanalsystemet består av en ringkanal som ligger rundt tarmen ved munnsiden. Fra ringkanalen går det ut 5 radiærkanaler langs kroppsveggen og disse som er koblet til sugeføtter (rørføtter). Sugeføtter kan hos sjøpinnsvinn strekkes ut og festes med en sugeskive. Hos sjøstjernene virker sugeføttene som vippende stenger. Ringkanelen er koblet til utsiden via en steinkanal som leder fram til overflaten hvor den er festet til en kalkplate med hull kalt madreporplate/hydropore (fr. madrépore; l. mater - mor; poros - sprø stein). Til ringkanalen er det koblet til Poliske blærer. Vannkanalsystemet inneholder sjøvann, protein og celler. Næring og metabolsk avfall kan transporteres via vannkanalsystemet, og pigghuder behøver derved ikke blodårer og eget ekskresjonssystem. Kroppsvæsken er omtrent lik sjøvann og pigghuder finnes ikke i ferskvann.

Tarmkanalen er laget av entodermen og omgitt av en kroppshule (coelom). Tarmen er festet til kroppshulen med et mesenterium. Anus mangler hos slangestjernene. Coelomvæsken inneholder amøbocyter. Blodkarsystemet (hemalsystem) er redusert og har et ringkar rundt munnen, mangler hjerte, og er koblet til hemalkanaler forbundet med magen.

Ekskresjon

Det er ingen spesielle ekskresjonsorganer. Amøboide vandreceller dannet i akseorganet kan utføre ekskresjon. Nitrogenavfall skilles ut som ammoniakk.

Respirasjon

Det er ingen spesielle respirasjonsorganer, og respirasjonen skjer gjennom overflaten via hudgjeller, eller slimhinneposer.

Nervesystem og sanseorganer

Nervesystemet består av en nervering hvor det går ut radialnerver for hver radius. Det finnes et:

1) Epineuralt system som greiner seg ut til pigger og føtter (nervering og radialnerve (epineural). Plexus under ektoderm.

2) Hyponeuralt system.

3) Radialt og aboralt (apikalt) nervesystem med 5 nervestrenger. Kommer fra en apikalt sentralt plassert masse av celler langs kroppshulen i hver arm.

Sjøstjerner har primitive øyne på spissen av armene og føleceller i huden.

Reproduksjon og utvikling

Det er vanligvis 5 særkjønnete gonader med åpning i interradien. Pigghuder gyter i vannet, og vivipari og yngelpleie kan forekomme. Ukjønnet formering hos noen slangestjerner og sjøstjerner.  Det er en frittsvømmende bilateral larve med direkte utvikling eller metamorfose til voksent radialsymmetrisk individ. Radialkløyving og total furing. Sjøstjerner og slangestjerner har evne til regenerasjon av kroppsdeler.

Underrekke Pelmatozoa (gr. pelmatos - stilk; zoon - dyr)

Begerformet kropp på en stilk, med munnen og anus  rettet oppover vekk fra bunnen. Ryggsiden mot bunnen.

Klasse Sjøliljer (Crinoidea)

(gr. krinon - lilje; eidos - form; eng. sea lilies og feather stars)

Sjøliljer har kroppen formet som et beger (calyx) med et bestemt antall plater i en krans festet til en stilk til underlaget. 5-10 plater over det hele er dekket med en læraktig hinne kalt tegmen (l. tegmen - dekke). Sjøliljene har fem eller ti armer omkring munnen, med fjærformete sidegreiner kalt pinnuler (l. pinnula - fjær) langs kanten, og de fjærformete leddete armene er oppstivet av kalklegemer. Armene og begeret kalles tilsammen kronen. I en del av livssyklus er sjøliljene festet til underlaget med en apikal leddet stilk.  Stilken er dekket av plater, og har stilkete utvekster (dekket av plater) som kan ha cirri (l. cirrus - krøll). Bevegelige sjøliljer kan flytte seg ved å bruke armene.  Coelomet, høyre del av somatocoelet, går helt ut i armene og gjennom stilken. Vannkanalsystemet går ut i pinnulene. Munnåpningen er sentralt plassert på toppen, sjøliljene er de eneste pigghudene som har munnen mot oversiden. Tarmen er lang og buktet, uten sekkformet mage. Analåpningen er plassert oralt. Ambulakralfuren er åpen med flimmerepitel. Sjøliljer er suspensjonsspisere, og rørføtter med slim  og slimnett brukes til å fange næringspartikler i ambulakralfuren. Sjøliljer har ikke madreporplate, pigger og pedicellarier. De er særkjønnete og kjønnsorganene er som et rør i hver arm.  Den apikale delen av nervesystemet er velutviklet med en nervering rundt munnen og radialnerver ut i armene, resten er svakt utviklet. Sanseorganene er primitive. Det er mange fossile grupper og former, og sjøliljene har flere evolusjonsmessige primitive karakterer. Det har skjedd en utvikling fra lophophore tentakler til respirasjonsorganer og bevegelsesorganer.  Fjærestjerner er midlertidig festet til bunnen med krokete greiner (cirrer). Sjøpalmer (Metacrinus).

Orden Stilkede sjøliljer (Millericrinida)

Lofotsjølilje (Rhizocrinus lofotensis) er stilket og fastsittende.

Orden Fjærestjerner (Comatulida)

Fjærstjerner i slektene Antedon og Hathrometra er frittlevende. Vanlig fjærestjerne (Antedon petasus).

Underrekke Eleutherozoa (gr. eleutheros - fri; zoon - dyr)

Munnen nedover mot bunnen.

Klasse Sjøstjerner (Asteroidea)

(gr. aster - stjerne; eidos - form; eng. starfishes/sea stars)

Ca. 2.000 arter som lever på relativt grunt vann. Sjøstjerner er flate pigghuder med en skive hvorfra det utgår 5 -20 armer, og munnen er plassert i sentrum av skiven.  Det er en jevn overgang fra skive til armer. Armlengden varierer, og hos mange sjøstjerner kan armene være store.  Epidermis er farget. Den aborale side kan ha avflatete pigger og gjeller. Sjøvann kommer inn gjennom en silplate på oversiden og gjennom en sentralt plassert steinkanal. Deretter går vannkanalsystemet til en ringkanal og videre ut i radialkanaler i hver arm hvor det via lateralkanaler er koblet til ampulla og sugeføtter/rørføtter.  Det er hundrevis av par med rørføtter i hver arm. Til ringkanalen er det festet fem par blæreformete Tiedemanns legemer, og 1-5 Poliske vesikler. Sjøstjerner kan suge seg hardt fast til underlaget med rørføttene, som er hule muskelrør, drevet av det hydrauliske vannkanalsystemet. Sjøstjernene er karnivore predatorer som beveger seg sakte. Ved å feste sugeføttene til skallene på muslinger kan de trette ut lukkemuskelen, og sjøstjernen kan deretter krenge en tynn fleksibel mage ut gjennom munnen og inn imellom  skallhalvdelene på byttet. Magen skiller ut enzymer som bryter ned innholdet i muslingen, som deretter kan suges inn.

   Ventiler i lateralkanalene hindrer væsken i rørføttene å strømme tilbake til ringkanalen. Madreporplaten er synlig. Sjøstjerner er avflatet apikalt-oralt og beveger seg med oralsiden mot bunnen. De har 5 eller flere radiære armer som inneholder fordøyelseskjertler og gonader. Åpne ambulakralfurer, begrenset til oralsiden, med 2-4 rader med rørføtter beskyttet av pigger, går fra munnen ut til enden av hver av armene. Det går en radialnerve i midten av hver ambulakralfure. Sjøstjerner har endoskjelett med atskilte kalkplater som henger sammen med bindevev. Ved basis av piggene er det små pinsettformete pedicellarier med kjevelignende utvekster som styres av muskler. Munnåpningen mot underlaget mangler kjever og tenner. Munnen går via et kort svelg til stor utvidet magesekk delt i en ytre og indre. Den ytre delen (kardialdelen; gr. kardia - mage) av magen kan under spising krenges ut gjennom munnen. Den øvre delen (pylorosdelen; gr. pyloros - portvakt) er mindre og forbundet med to store fordøyelseskjertler i hver arm. Under epidermis er det et endoskjelett dannet fra mesodermen bestående av små kalkplater kalt ossikler (l. os - bein) omgitt av bindevev. Hudgjeller (papulae; l. papulae -kvise) som er utvekster fra kroppsveggen sørger for gassutveksling og er dekket av en tynn epidermis, eller slimhinnepose som virker som respirasjonsorgan. Anus (gattet) og madreporit har uanselige åpninger mot oversiden. Gonadene går ut i armene.

Sensoriske tentakler finnes på enden av armene.

   De fleste sjøstjerner er karnivore rovdyr som spiser bløtdyr bl.a. blåskjell, krepsdyr og andre invertebrater. Når sjøstjerner spiser blåskjell fester de sugeføttene til skallet og med stor kraft over lenger tid, noe som gjør lukkemuskelen til blåskjellet svakere. Sjøstjerna kan deretter krenge ut magen som kommer inn gjennom en smal spalte mellom blåskjellskallene.

   Nervesystemet består av en ektoneural nervering rundt munnen koblet til en radialnerve som går ut i hver arm. Et dypere nervesystem (hyponeuralt; gr. hypo - under) ligger på motsatt side av munnen, og et aboralt (l. ab - fra; os/oris - munn) nervesystem med ring rundt anus. Et epidermalt nervenett (nerveplexus; l. plexus - sammenvevd) kobler sammen de forskjellige delene av nervesystemet.

    Sirkulasjonssystemet er lite utviklet og coelomvæsken bader de indre vevene. Avfall skilles ut gjennom rørføttene og hudgjellene.

   De fleste sjøstjerner er særkjønnet, med ytre befruktning hvor egg og sperm sendes ut i vannmassene. Frittsvømmende bilaterale larver som lever som plankton har cilier i to bånd, kalt bipinnaria (l. bis - to; pinna - fjær). Ciliebåndene utvikler seg til larvearmer (brachiolaria (l. brachiolum - liten arm) som etter hvert brukes til å feste larven til et bunnsubrat. Under metamorfosen blir venstre side til den orale underside med munn, og høyre siden blir den aborale oversiden. Sjøstjerner har primitiv deuterostom utvikling med gastulering ved invaginering, og den fremre del av urtarmen (archenteron) avsnøres og blir til et U-formet coelomhulrom. Opprinnelig munn og anus forsvinner, og blir erstattet av nye. Hovedcoelomet, som kalles somatocoel, hvor venstre somatocoel blir til oralt coelom og høyre side blir til aboralt coelom. Den fremre delen at somatocoel blir delt i hydrocoel og axocoel som er med å danner henholdsvis vannkanalsystem og steinkanal.

   Sjøstjerner kan regenerere armer som de har mistet. De kan også selv kutte av en skadet arm (autotomi; gr. autos - selv; tome - kutte) ved basis.

    Systematisk inndeling bygger på skjelettet. Acanthaster planci spiser på korallrev i Stillehavet og en stor bestand skader korallpolyppene.

Orden Kamstjerner (Phanerozonia)

Sjøstjerner med to rader med føtter med eller uten sugeskåler. Tydelige randplater ligger mellom apikalsiden og oralsiden. Ustilkete pedicellarier. Nedgravde former. Gjellene over.

Familien Kamstjerner (Astropectenidae)

 Kamstjerne (Astropecten irregularis).

Familien Sjøkjeks (Asterinidae)

 Sjøkjeks (Ceramaster granularis).

Familien Sypute (Poraniidae)

Sypute (Porania pulvillus).

Familien Luidiidae

 Femarmet skjærstjerne (Luidia sarsia).

Orden Cryptozonia

Begge mangler randplater. To eller fire rader med sugeføtter og alltid med sugeskåler. Har ikke tydelige randplater. Gjellene spredt over hele kroppen. Brisinga som finnes på Vestlandet har armene skarpt avsatt fra skiven.

Familien Korstroll (Asteridae)

Vanlig korstroll (Asterias rubens) hvor farger og pigging varierer. Ishavsstjerne (Marthasterias glacialis)  har tre rekker med grove pigger langs armen.

Familien Solstjerne (Solasteridae)

 Solstjerne (Solaster endeca) med 7-13 armer.

Familien Blodstjerne (Echinasteridae)

 Blodsjøstjerne (Henricia sanguinolenta) med fiolett, gul eller rød farge og runde armer.

Klasse Slangestjerner (Ophiuroidae)

(gr. ophis - slange; oura - hale; eidos - form; eng. brittle stars og basket stars)

Ca. 2.000 arter som lever på hardbunn i mørkt dypt vann. Slangestjerner har skiveformet læraktig kropp med 5 tynne lange fleksible armer med ledd som er skarpt avgrenset fra den sentrale skivekroppen. Beveger seg raskere enn sjøstjerner.  Hudplater og pigger i finnes mønstre. Slangestjerner har en rekke karakteristika som skiller dem fra sjøstjernene. Skjelett er hardere enn hos sjøstjernene. Slangestjerner har ikke fordøyelseskjertler og gonader i armene, siden armene er for tynne til dette. Alle innvollene finnes i den sentrale skivekroppen. Slangestjerner har ikke sugeskiver på rørføttene, og rørføttene brukes ikke til bevegelse som hos sjøstjernene, men har sensoriske oppgaver og deltar i matinnsamling. Slangestjerner har sekkformet tarm uten tynntarm, og de har ikke analåpning og leverblindsekker. Oralsiden vender ned mot underlaget. Ufordøyd materiale kommer ut gjennom munnen. Skiven er dekket med sammensmeltete plater rundt en midtliggende. Amubulakralfuren er lukket og dekket av ossikler. Tidlige former hadde åpen amubulakralfure. Slangestjerner beveger seg ved å bruke armene i stedet for rørføttene. Føttene, som mangler ampuller og sugeskiver, kommer ut gjennom adskilte porer mellom platene.  Føttene kan brukes til opptak av næring. Slangestjerner har ikke pedicellarier, og madreporplaten finnes på oralsiden til forskjell fra sjøstjerner. Fem bevegelige kalkplater rundt munnen fungerer som kjever. Slangestjerner har evne til regenerering og autotomi. En hudsekk (bursae) med spalter ut til basis av armene oralt finnes tilknyttet hver av de fem armene. Vann sirkulerer ut og inn av hudsekkene og brukes i gassutvekslingen. Slangestjerner er særkjønnete (noen hermafroditter), og i coelomveggen til hudsekkene er det gonader. Larvene med cilier på larvearmer kalles ophiopluteuslarve (gr. ophis - orm/serpentim; l. pluteus - felle/kaste. Under metmorfosen er det ingen fastsittende fase som hos sjøstjernene.

Orden Eyryalae

Slangestjerner hvor armene kan rulles inn og beveges vertikalt. Dekket av bløt hud.

Familien Gorgonocephalidae

Medusahode (Gorgonocephalus caput-medusae) med greinete armer. Asteronyx loveni lever som kommensal på Funiculina quadrangularis (en Pennatulide).

Orden Ekte slangestjerner (Ophiurae) (gr. ophis - slange; oura - hale; eidos - form)

Slangestjerner med ugreinete armer som beveges horisontalt. Tennene etter hverandre innover i svelget. Åpning i bursae som fungerer som gjeller.

Familien Ophiolepidae

Hvitflekket slangestjerne (Ophiura albida).

Familien Ophiocomidae

Svartstjerne (Ophiocomina nigra).

Familien Ophiactidae

Kameleonstjerne (Ophiopholis aculeata).

Familien Ophiotrichidae

Hårstjerne (Ophiothrix fragilis).

Klasse Sjøpinnsvin (Echinoidea)

(gr. echinos - sjøpinnsvin; eng. sea urchin, sand dollar)

Sjøpinnsvin er frittlevende og kule-, egg- og elipseformete, og de mangler armer. Skjelettet er et fast skal dannet fra smmenvokste regelmessig ordnete plater, og har bevegelige pigger. Piggene er festet på papiller på platene, og har egen muskelatur. Sjøpinnsvin har rørføtter i 10 meridiane rekker plassert i 5 amubulakralfelter. Radialkanalene til vannkanalsystemet, fra ringkanalen rundt munnen, går like under det harde skallet. Sugeføttene med ampuller (ampulla) ligger i skallet. Ambulakralfeltene har føtter og knuter. Tarmkanalen er lang med analåpning. Kroppsplanet er utviklet ved at den orale siden har brettet seg opp mot den aborale siden slik at ambulakralfeltene går fram til anus (periprokt; gr. peri - omkring; proktos - anus). Ambulakralfeltene er lukket, og interambulakralfelter brede. Sjøpinnsvin har forskjellige typer pedicellarier på lange stilker og med tre kjever, som holder overflaten rein. Noen pedicellarier skiller ut gift som kan lamme et bytte og tjener også til forsvar. Madreporplate, anus og kjønnsåpning finnes aboralt i nærheten er periprokt.  Sjøpinnsvin er herbivore, og skraper alger fra underlaget med bevegelige skjelettplater, kalt Aristoteles lykt. De er særkjønnete, har ytre befruktning hvor egg og sperm skilles ut i havvannet. Echinopluteuslarven lever som plankton. Sjøpinnsvinegg er mye brukt i undersøkelse av utviklingsbiologi. De fleste sjøpinnsvin er regulære. Regulære sjøpinnsvin skyver og beveger seg med rørføttene, og hjulpet av piggene. Irregulære sjøpinnsvin beveger seg vesenlig ved hjelp av piggene.

Orden Regulære sjøpinnsvin (Regularia/Diadematoidea)

Radiære og kuleformet. Analåpningen apikalt. Munnen plassert sentralt på undersiden med Aristoteles lykt. 5 par gjeller på munnfeltet. Føttene har sugeskiver. Piggene formet som pikker. 5 gondader. Mangler fascioler. Regulære kråkeboller finnes ofte på hard bunn. Spydpinnsvin (Cidaris cidaris). Paracentrotus lividus brukes som mat i Middelhavslandene.

Familien Echinidae

Langpigget kråkebolle (Echinus acutus). Rød kråkebolle (Echinus esculentus). Tangsjøpinnsvin (Psammechinus miliaris).

Familien Strongylocentrotidae

Drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachinensis).

Orden Irregulære sjøpinnsvin (Spatangoida/Irregularia)

Bilaterale, avlange og avflatet kropp, og graver i sand.  Analåpningen interradialt plassert bak. Munnen forskjøvet forover, mangler lykt, men har "underleppe". Føttene kan være omdannet til penselføtter eller gjeller. Piggene er omdannet til spadeformete, små kølleformete i bånd, eller børstelignende. De små tettsittende piggene (clavula) danner fascioler på ryggsiden av irregulære sjøpinnsvin og bestemmer slektene. Kledd med cilier ved basis. Vanntransport langs dyret sørger for respirasjon. Har 2-4 gonader. Ambulakralfeltene finnes rundt hele dyret. Irregulære sjøpinnsvin vanligst på bløtbunn og det finnes nedgravde former.

Familien Spatangoidae

 Sjømus (Spatangus) med fascioler og gravende former på bløt bunn. Echinocyamus pusillus på sandbunn i grunt vann. Echinocardium. Purpursjømus (Spatangus purpureus). Vanlig sjømus (Echinocardium cordatum).

Klasse Sjøpølser (Holothurioidea)

(gr. holothourion - sjøpølse; eidon - form; eng. sea cucumbers)

Ca. 900 frittlevende arter som lever på havbunnen eller nedgravd. Sjøpølser er som navnet tilsier pølseformete, med  læraktig bløt hud uten pigger, og uten fri armer. Kroppen er en fleksibel muskelsekk. Rundt munnen er det en tentakkelkrans med slim, som er modifiserte rørføtter,  og de har en kalkring rundt svelget. Tarmkanalen er lang og analåpningen er apikalt plassert. To forgreinete rør ("vannlunger") ender ut i endetarmen. Endoskjelettet er et redusert kalkskjelett med mikroskopiske plater innbakt i kroppsveggen danner en bløt hud. Det væskefylte coelomet virker som et hydrostatisk skjelett. Sjøpølser har tertiær bilateral symmetri hvor buksiden har tre radier og ryggsiden har to, og kroppen er forlenget langs munn-aboral akse. Muskler finnes i fem rekker. Det er rørføtter i alle fem ambulakralfurene, men rørføttene er mest utviklet i furen som vender ned mot substratet. Hvis det er rørføtter i ambulakralfurene på ryggen mangler de vanligvis sugeevne. Nedgravde sjøpølser har lite utviklete rørføtter. Det finnes spesielle tentakler (rørføtter) rundt munnen. Tarmen har utløp bak i en muskulær kloakk. Sjøpølser har to lange repiratoriske trær med greinete rør i kontaktmed kloakken. Noen arter har et rørformet Cuvier-organ festet til det respiratoriske tre og som kan skytes ut mot fiender. Det klebrige Cuvier-organet kan inneholde toksiner.  Respiratorisk tre finnes bare hos sjøpølsene og medvirker i både respirasjon og ekskresjon. Gassutvekslingen kan også skje gjennom huden. Blodsystemet har sinuser, og er mer utviklet enn hos andre pigghuder. Det er atskilte kjønn, men noen er hermafroditter. Sjøpølser har bare en gonade, til forskjell fra andre pigghuder. Ytre befruktning danner auricularialarver (l. auricula - lite øre). Under dårlige vekstbetingelser eller når sjøpølsen blir fanget og forsøkt spist kan sjøpølse kvitte seg med deler av innvollene (fordøyelseskanal, respirasjon, gonader)  gjennom kroppsveggen eller anus (eviskerasjon (l. ex - ut; viscera - innvoller). Under gode forhold kan de tapte organene regenereres. Kan skyte ut rødfargete rør gjennom anus mot fiender. Noen rørføtter kan skille ut toksiske stoffer. Hos noen sjøpølser, sjøpung og muslinger lever en liten fisk (Carapus) som kommensal i kloakken.  Trepang er tørket sjøpølse og spises i tropiske områder.

Orden Aspidochirotidea

Familien Synallactidae

 Mesothuria intestinalis og Rødpølse (Parastichopus tremulus)  er bløtbunnsformer.

Orden Dendrochirotidea

Familien Cucumariidae

Brunpølse (Cucumaria frondosa) på grunt vann på Vestlandet.

Familien Psolidae

 Skjellpølse (Psolus) med taklagte kalkskjell på ryggsiden, og med bukside som sugeskive.

Orden Apoda

Familien Ormesjøpølser (Synaptidae)

Ormepølser (Leptosynapta) er glassklare, mangler føtter og har hjulformete kalklegemer.

Klasse Sjøtusenfryd (Concentricycloidea)

 ( l. cum - sammen; centrum - senter; gr. kyklos - sirkel; eidos - form; eng. sea daisies)

Små plateformete dyr i slekten Xyloplax oppdaget utenfor New Zealand i 1986. To arter. Mangler armer. Ligner meduser, men har vannkanalsystem med to ringkanaler. Rørføttene er plassert langs kanten av kroppen. Fordøyelsessystemet er lite utviklet.

Teksten er hentet fra Deuterostomia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 11:45 - Sist endret 15. jan. 2019 11:45