Frukt og bær som skal spises av frukt- og bærspisere (frugivore), en strategi planten bruker til å få spredd frøene, er vanligvis ikke giftig, og inneholder attraktivt sukker, har lokkende farge og lukt. Imidlertid kan frøene i bær og frukt som spres via frukt- og bærspisere inneholde giftstoffer og smaker bittert. Strategien er at frukt- og frøspisere ikke tygger istykker frøene, men at frøene kan passere mage-tarmkanalen og fremdeles være spiredyktige. Imidlertid finnes det bær som inneholder giftstoffer, men som regel blir man advart via bitter smak fra alkaloider eller sesqiterpener. Eller man har lært hvilke planter man skal passe seg for. Røtter og rotstokker inneholder også stoffer som skal beskytte dem mot råte i jorda, og sørge for at de ikke blir spist. Løk av vårblomstrende tulipaner, påskelilje, pinselilje, krokus osv. er generelt giftige.
Kroppen har effektive avgiftningssystemer via enzymsystemer e.g. cytokrom P-450 enzymer, lever og nyrer, men noen av giftstoffene i planter kan i større mengder gi alvorlige helseskader. Spesielt skal man være oppmerksom på farer fra urtemedisin med uklar innholdsfortegnelse, e.g. kinesisk urtemedisin. Imidlertid kan behandlingen av maten før den spises være avgjørende for giftinnholdet. Generelt gir koking eller steking lettere fordøyelige planter. Kaffe, te og tobakk inneholder alkaloider som er giftig i større menger, men planter inneholder også positive virkestoffer og næring (protein, fett, karbohydrater, mineralnæring, vitaminer, antocyaniner, garvestoffer, karotenoider og andre antioksidanter, samt kostfiber). For eksempel tomater, poteter og andre arter i søtvierfamilien inneholder giftstoffer, men de sortene som brukes idag er selektert for å ha lavt giftinnhold. Gulerøtter og en lang rekke arter i skjermplantefamilien som brukes som krydder og smakstilsetninger inneholder potensielle giftstoffer. Skjermplantene er også kjent for å inneholde stoffer som gir kontaktallergi. Kassava eller maniok er en stivelsesholdig knoll som brukes mye som mat i Afrika, som inneolder giftige cyanoglykosider, men som forsvinner hvis maten blir riktig tilbredt. Mange frø inneholder giftstoffer, for eksempel arter i erteblomstfamilien som erter, bønner, linser, kikerter etc. Det er viktig at tørre frø fra erter og bønner legges i vann ca. 1 døgn før frøene blir kokt eller varmebehandlet (skyllevannet kastes).
De forskjellige dyregruppene kan ha forskjellige avgiftningssystemer. Mange av de første plantene som vokser opp om våren her hos oss er giftige. Hvitveis ansees for å være giftig, men man kan observer at rådyr spiser hvitveis om våren. Rabarbra vokser opp om våren inneholder mye oksalsyre, og man bruker bladstilkene til mat, men bladene inneholder så store mengder oksalsyre at det gir forgiftninger, så putt ikke rabarbrablader i salaten.
Flere arter stueplanter kan være giftige, men man bør da vite at man ikke spiser av bladene.
Flere planter brukes som medisinplanter inneholder stoffer som påvirker vår fysiologi, og flere er giftige i større konsentrasjoner. Generelt gjelder Aristoteles budskap: Den gyldne middelvei. Man bør utvise skepsis til planter som man bare finner i skog og veikant og bruke disse til mat, og bør vite hva man gjør.
Rekken over innholdsstoffer i planter som påvirker vår fysiologi er ekstrem lang. Her er noen av dem som hører til sekundærmetabolismen: alkaloider, terpenoider, cyanogene glykosider, sennepsoljeglykosider, proteasehemmere, polyacetylener, koumariner, ikke-proteinaminosyrer, psoralener, furanokoumariner, hjerteglykosider (cardenolider), oksalsyre (en organisk syre) og lektiner.
Mange stoffer som i utgangspunktet er giftige er blitt isolert fra medisinplanter og anvendt innen moderne medisin.
Velkjente giftplanter
Eksempler på noen giftplanter i naturen (viltvoksende eller i hager) er tysbast (Daphne mezereum), liljekonvall (Convallaria majalis), tyrihjelm, bulmeurt, giftkjeks (skarntyde), piggeple (Datura stramonium), revebjelle (Digitalis purpurea), landøyda, selsnepe, jordrøyk, barlind, rhododendron, buksbom, ricinus (Ricinus communis), akeleie, tidløs, gullregn, slyngsøtvier, firblad, svaleurt, munkehette, nyserot, bergflette,...Om høsten kan man finne flere typer røde bær, og det er lurt å lære barn (og voksne) opp til hvilke bær man kan spise og hvilke ikke.
Slyngsøtvier (Solanum dulcamara) er en flerårig slyngplante, og den eneste viltvoksende arten i søtvierfamilien (Solanaceae) i Norge, en plantefamilie med mange giftplanter. Om høsten får planten røde bær. Inneholder giftige steroidalkaloidglykosider, steroidsaponiner og polyhydroksynortropanalkaloider.
Giftige stueplanter
Eksempler på giftige stueplanter er: Oleander (Nerium oleander) i gravmyrtfamilien (Apocynaceae). Azalea (Azalea/Rhododendron sp.) i lyngfamilien (Ericaceae). Brunfelsia (Brunfelisia sp) i søtvierfamilie (Solanaceae). Kroton (Codiaeum variegatum, Croton sp.) i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Fredslilje (Spathipyllum), diffenbachia (Diffenbachia sp) ,elefantøre (Alocasia sp.), Philodendron , vindublad (Monstera deliciosa), smaragdpalme (Zamioculcas zamifolia) og gullranke (Pothos sp. Epipremnum aureum) er alle i myrkonglefamilien (Araceae), julerose (Helleborus niger) i soleiefamilien (Ranunculacae) . Det er ingen grunn til hysterisk å kaste dem for det. Lær deg heller hvordan du skal behandle dem. Som nevnt er de fleste vanlige vårplanter giftige.
Noen plantefamilier har spesielt mange giftige arter slik som søtvierfamilien (Solanaceae), giftliljefamilien (Melanthiaceae), skjermplantefamilien (Apiaceae), gravmyrtfamilien (Apocynaceae), og soleiefamilien (Ranunculaceae). Både poteter og tomater hører med til søtvierfamilien, men de sortene som er selektert til matplanter inneholder meget små giftmengder og er uskadelige, men selve planten med blader og blomster bør man ikke spise.
På tilsvarende vis som giftplanter finnes det toksiner hos planter, alger og dyr, giftige sopp med mykotoksiner, alger med algegift, og bakterier med eksotoksiner og endotoksiner.
Giftplanter
Liljekonvall (Convallaria majalis) i konvallfamilien (Convallariaceae) inneholder convallatoksin som er et hjerteglykosid som har kjemiske likhetstrekk med digoksin fra revebjelle og strophantidin, og virker ved å hemme enzymet natrium-kalium ATPase (Na+K+ATPase) som deltar i natrium-kaliumpumpen. Forstyrrer ionebalanse og membranpotensial i muskel- og nerveceller, og gir ionotropiske effekter ved å øke kaliuminnoldet i celler som igjen påvirker signalveier for kalsium. Liljekonvall får røde bær om høsten.
Liljekonvall (Convallaria majalis)
Selsnepe (Cicuta virosa) i skjermplantefamilien (Apiaceae) vokser i vann og våte biotoper. Hvis den nedre delen av rotstokken skjæres på langs ser man en rekke kammere. Har hvite blomster og kalles også sprengrot. Rotstokken har blitt forvekslet med gulrot. Inneholder giftig cicutoksin, et polyen med kjemiske likhetstrekk med oenanthotoksin, og virker som en kompetetiv konkurrent til bindingsreseptoren for nevrotransmittoren gamma-aminosmørsyre (GABA).
Rabarbra (Rheum rhabarbarum L.) i slireknefamilien (Polygonaceae) har meget giftige blad grunnet høyt innhold av oksalsyre. Bladene må ikke brukes i salat. Stenglene inneholder også oksalsyre, men i mindre mengder enn i bladene og kan anvendes i matlaging ved fornuftig bruk. Oksalsyre gir nyreskader (nefrotoksisk) hvor oksalsyre i reaksjon med kalsium danner tungtløselig kalsiumoksalat, og binder derved opp kalsium Engsyre (Rumex acetosa) kan gi lignende skader. I tillegg til oksalsyre inneholder rabarbra også andre syrer slik som eplesyre (malat), men denne syren er helt uskadelig. Hvis rabarbra blir kokt under basiske forhold hvor det finnes salter av natrium (Na+) eller kalium (K+) blir det dannet løselige salter av oksalsyre som lettere tas opp i kroppen og øker forgiftningen. I tillegg må man være oppmerksom på syreholdig plantemateriale kan løse opp metaller fra kokekar.
.... og her var det planen å skrive litt om hver av dem, så var det tiden da.