Skjermplantefamilien

Skjermplantefamilien (Apiaceae, syn. Umbelliferae), klad Asterider, orden Apiales omfatter ettåroge, toårige og flerårige urter, finnes også busker, med små blomster samlet i skjerm, enkelskjerm eller sammensattdobbeltskjerm med svøpblad (støtteblad) under hovedskjerm (svøpblad kan mangle), satt sammen av småskjermer med småsvøpblad. Blomsterstanden kan også danne et hode. Mange aromatiske arter og krydderplanter (dill, karve, kjørvel, korianer), men familien inneholder også giftplanter. Nytteplanter er gulrot og selleri.

Stengelen er vanligvis hul i internodiene, med oppblåste store bladslirer, og spredtstilte og ofte sterkt oppdelte blad. Blomstene har fem frie kronblad (hvite, gule eller rosa) og fem pollenblad. Fem begerblad kan mangle eller være små og fliket. To fruktblad danner  fruktnuten (gynøsium)  som er undersittende med to rom, og to grifler ut fra et kone- og puteformet oppsvulmet stylopodium (gr. stylos – søyle, pillar; pous – fot), og gir to delfrukter, spaltefukt (shizokarp eller merikarp, gr. meri – delt; karpos - frukt) spaltefrukt) med fem større furer (ribber) på utsiden, tre dorsalribber på ryggsiden og to ribber langs kanten (lateralribber), og mellom disse kan det være mindre furer eller nedsenkninger (vallekula, valleculal,  l. vallis - dal) samt biribber.  Delfruktene henger sammen i  en todelt streng, en karpofor (fruktholder, fruktbærer). Det er langsgående oljekanaler (vittae, l. vitta - bånd) i fruktveggen som inneholder sekret. Oljekanalenes antall og og utforming varier mellom artene. Karbohydrat kan i tillegg til stivelse lagres som trisakkaridet umbelliferose (galaktose-glukose-fruktose). Endosperm inneholder petroselensyre. Mange skjermplanter er giftige. Inneholder bl.a. polyacetylener, fototoksiske furanokoumariner som kan gi fotodermatitt, samt alkaloider.

Spissekummen (Cuminum cyminun). Dill (Anethum graveolens) er ettårig, sterk lukt og brukt til reker, laks, og sylteagurk. Fennikel (Foeniculum vulgare) med lukt av anis. Karve (Carum carvi). Koriander (Coriandium sativum). Gulrot (Daucus carota) med oransjefargete karotenoider. Spansk kjørvel (Myrrhis odorata). Anis (Pimpinella anisum). Løpstikke (Levisticum officinale). Persille (Petroselinum crispum). Slekten kvann (Angelica) med sløke (Angelica sylvestris), kvann (Angelica archangelica) med underart fjellkvann ssp. Archangelica langs næringsrike bekker og kilder i fjellet, jfr. kvanngard, samt strandkvann (ssp. litoralis). Selleri (Apium graveolens) med varieteten (var. dulce kalles stangselleri og bladstilkene som er oppsvulmet ved basis spises, var. rapaceum gir knollselleri med oppsvulmet rot). Pastinakk (Pastinaca sativa) med gulfarget pelerot, xanthotoksin og furanokoumarin som virker som molluscosid, og har økende utbredelse. Stilkleslekten Eryngium med strandtorn (Eryngium maritimum), hvor flere hybrider brukes som hageplanter, hvor blomstene danner et hode med høyblad med torner utformet som svøp. Slekten Azorella danner puter og vokser i S-Amerika og Autralia. Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) er nitrofil og har fått økt utbredelse med nitrogennedfall fra oksidering av nitrogenoksider (NOx) fra eksos i forbrenningsmotorer.  Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er et gjenstridig invasivt ugras hvor små biter av rhizomet danner nye planter. 

Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) gir fototoksisk kontaktallergi og er svartelistet.Skarntyde, giftkjeks Conium maculatum inneholder giftig piperidinalkaloid coniin, visstnok en bestanddel i Sokrates´ giftbeger. Giftkjeks inneholder også alkaloidene γ-conecein, N-metyl coniin, conhydrin. Coniin har strukturlikhet med nikotin og blokkerer nikotin acetylkolinreseptorene og gir nyreskader.  Selsnepe (Cicuta virosa) er meget giftig, et polyacetylen cicutoxin, vokser i tilknytning til vann og jordstengelen har flere kammere.

Sannikel (Sanicula europaea) i skyggefull næringsrik (moldrik) løv- eller barskog. Hundekjeks (Anthriscus silvestris) på næringsrik eng, også næring fra nitratrik nedbør. Skvallerkål (Aegopodium podagraria) med krypende jordstengler danner tette bestander og betraktes som ugras. Slekter: skvallerkål (Aegopodium); gjeldkarve (Pimpinella); selsnepe (Cicuta); persille (Petroselinum); korianer (Coriandrum); strandskjerm (Astrantia); knollkjeks (Chaerophyllum);  hundekjeks (Anthriscus); giftkjeks (Conium); spansk kjørvel (Myrrhis); narregulrot (Ammi); karve (Carum); vannkjeks (Berula); hestekjørvel (Oenanthe); hundepersille (Aethusa); sanktpetersskjerm (Crithmum); dill (Anethum); bjørnerot (Meum); fennikel (Foeniculum); kvann (Angelica); løpstikke (Levistichum); krusfrø (Selinum); russekjeks (Conioselinum); strandkjeks (Ligusticum); melkerot (Peucedanum); bjørnekjeks (Heracleum); pastinakk (Pastinaca); gulrot (Daucus); hvitrot (Laserpitium); rødkjeks (Torilis); 

Tilbake til hovedside

Publisert 13. apr. 2020 10:46 - Sist endret 1. juli 2020 10:37