Søtvierfamilien

Søtvierfamilien (Solanaceae), i søtvierorden (Solanales), klad asterider er urter, klatreplanter, busker, eller trær (>2700 arter fordelt på >90  slekter). Hovedutbredelsesområdet er Sør- og Mellom-Amerika. Ettårige, toårige eller flerårige arter.

Vanligvis femtalls radiærsymmetrisk blomst, fem pollenblad. Kan ha bikollaterale ledningsstrenger. Skuddbygningen med sammenvoksinger er ofte kompleks. Bladene er alternerende eller motsatt plassert. Vanligvis torommet fruktknute med en griffel, antall rom i fruktknuten vanligvis likt antall fruktblad.

Frukt i form av bær eller kapsel. Inneholder alkaloider og mange er gift-, medisin- eller nytteplanter. Avhengig av art kan de inneholde alkaloider som pyrrolidinalkaloid (nikotin) og tropanalkaloider (atropin, hyoscyamin, scopolamin), flere av dem hemmer signaloverføring via neurotransmittoren acetylkolin (antikolinerge). Noen arter inneholder glykoalkaloider (solanin og tomatidin), eller capsaicin. Giftstoffene fungerer i et adaptivt forsvar mot beitende dyr (herbivore) og patogener.  Søtvierfamilien inneholder flere kultiverte arter som potet, tomat, eggplante og paprika, alle selektert for lavt giftinnhold. Petunia og tobakk er mye brukt som modellplante innen genetikk, celle- og molekylærbiologi og vevskultur. De fleste artene i søtvierfamilien har 2n=24 kromosomer, og polyploide har multiplum av 12, for eksempel potet er tetraploid  med 2n=48 kromosomer.

Potetblomst

Potetblomst (Solanum tuberosum).

Eksempler på noen arter

Belladonnaurt (Atropa belladonna). Ulik størrelse på hvert bladpar.  Kuleformet svart bær omgitt av et stjerneformet fliket beger. Inneholder alkaloidene atropin, hyoscyamin og scopolamin. Atropin gir utvidelse av pupillene og er en motgift mot nervegifter av type organofosfater. Atropin brukt av øyeleger i undersøkelse av det indre av øyet. Inngikk i tidligere tiders heksesalver.

Bulmeurt (Hyoscyamus niger) er toårig, har grågule blomster med fiolette striper, mye kjertelhår og kvalmende lukt. Har lokk-kapsel omgitt av et beger.

Japanlykt (kinalykt) (Physalis alkekengi) har oransjefarget rundt bær omgitt av et oppblåst oransjefarget beger. Blad mosatt stilt. Små blomster. Andre arter i slekten Physalis er tomatillo (Physalis philadelphica), barbadoslykt (ananaskirsebær, perubær, kinesisk stikkelsbær) (Physalis peruviana).

Pjysalis

Japanlykt (Physalis). 

Brunfelsia (Brunfelsia pauciflora syn. Brunfelsia calycina) eviggrønn med læraktige blad. Store purpurfargete blomster, kultivarer brukt som stueplante. Giftig og inneholder indolalkaloider (beta-(β)karbolin, harmin),

Blå potetbusk (Lycianthes rantonnetti) med trompetforemete blå blomster.

Bukketorn (gojibær) (Lycium barbarum) busk med opprinnelse fra Kina. Rødoransj bær.

Purpurcestrum (Cestrum elegans) en klatrende flerårig urt som krever varmt tropisk klima, hvor den også kan være en invasiv art. Er giftig.

Browallia (Browallia speciosa) brukt som hage- eller stueplante med blå blomster.

Paprika (Capsicum annuum) mange kultivarer med farge rød, oransje, gul og grønn. Chilipepper er en smakssterkt variant som inneholder capsaicin som gir brennende følelse hos pattedyr, men ikke fugler.

Splittblomst (Schizanthus) skiller seg fra andre i søtvierfamilien ved å ha ensymmtriske blomster (zygomorfe). Flere arter brukt som hageplanter e.g. fattigmannsorkide ( Shizanthus x wisetonensis) og Shizanthus pinnatus.

Potet (Solanum tuberosum). Arter i søtvierslekten Solanum har stjerneformet krone hvor pollenbladene dennes en gulfarget kjegle i midten av blomsten.

Petunia (Petunia x hybrida) (portugisisk petun - tobakk) i mange fargevarianter og hybrider som hageplante, e.g. røde, hvite og blå petunia til 17. mai. Antocyaninet petunidin navn etter petunia.

Slyngsøtvier (Solanum dulcamara)  har blomsterstand med fiolette blomster i klase plassert mellom blad. Rødfargete bær. Krypende forevedet stengel og opprett skudd.

Slyngsøtvier blomst

Slyngsøtvier (Solanum dulcamara)

Piggeple (Datura stramonium) med lange traktformete nattåpne kremhvitfiolette blomster i i greinhjørner, har pigget kapsel med med små svarte frø og åpnes med fire klapper. Giftig og inneholder tropanalkaloider. Folia stramonii som droge. Ettårig. Tannete blad. Vammel lukt av bladene, men blomstene har lukt som tiltrekker nattsvermere.

Giftblomst (galnebær, galneurt) (Scopolia carniolica) blomstrer om våren. Frukten er en lokk-kapsel. Inneholder tropanalkaloider. Røde bær og frøene spres med myrmekokori.

Tomat (Solanum lycopersicon)

Bomst tomat

Blomst fra tomat, karakteristisk for slekten Solanum

Svartsøtvier (Solanum nigrum) med runde svarte bær, inneholder solanin.

Eggplante (aubergin, eggsøtvier)(Solanum melongenea). Frukter (bær) med fiolett, gul eller hvit farge er eggformete og hengende. Brukes som grønnsak, som potet etter varmebehandling.

Jerusalemsøtvier (Solanum pseudocapsicum syn. Solanum hendersonii:  er en busk som også brukes som stueplante med rødfargete frukter. Innholder giftig steroidalkaloid (solanocapsin).

Alrune (Mandragora officinarum) har pelerot formet som et menneske, og gitt bidrag til middelalderens mystikk, myter og sagn. Giftig og inneholder rropanalkaloider.

Bondetobakk (Nicotiana rustica) med mange kjertelhår, brukes til utvinning av nikotin som den inneholder mye av, og blir brukt som insektmiddel (insekticid). Nikotin virker som en agonist og binder seg til nikotin acetylkolinreseptorer.

Virginiatobakk (tobakksplanten) (Nicotiana tabacum) en hybrid som blir brukt til røyetobakk, har mange klebrige kjertelhår med vammel lukt, og inneholder nikotin. Røyking er en sterkt medvirkende faktor til lungekreft.

 Slekter: bukketorn (Lycium); bulmeurt (Hysocyamus); galnebær (Scopolia); giftbær (Nicandra); kinakirsebær (Physalis); piggeple (Datura); søtvier (Solanum); tomat (Lycopersicon);

Tilbake til hovedside

Publisert 22. okt. 2020 10:39 - Sist endret 15. jan. 2022 17:12