Kitin

Kitin (gr. chiton - tunika) - Et motstandsdyktig polysakkarid som inneholder nitrogen i form av N-acetyl-D-glukosamin og danner det harde ytre eksoskjelettet på leddyr (insekter, krepsdyr) og i fiskeskjell. Kitin er det nest vanligste polysakkaridet på Jorden, etter cellulose, og blir ikke nedbrutt av fordøyelsesenzymer. Kitin finnes også i celleveggen hos hyfene i sopp, At sopp inneholder kitin er et av flere bevis for at sopp står i nærmere slektskap med dyrene enn plantene, som ikke inneholder kitin. 

Kitin finnes også i  i skallet til eggene hos nematoder og i celleveggen i cyster fra amøber. Kitin er et lineært polysakkarid og homopolymer (biopolymer) med N-acetyl-glukosamin koblet sammen i beta1-4-bindinger (β1-4) og som danner sterke strekkfaste fibre på lignende måte som cellulose. Kitin er sammen med cellulose et av de vanligste polysakkaridene i naturen. I soppveggen er kitinmolekylet foldet tilbake på seg selv og antiparallelle kjeder av kitin er samlet i mikrofibriller kovalent bundet i \(\beta\)-1,3-glukan,  som til sammen danner et strukturelt nettverk. Kitin blir laget av enzymet kitin syntase på plasmamembranen, som er en beta-glykosyltransferase som kobler sammen enheter med UDP-N-acetylglukosamin.

Soppveggen er det første som kommer i kontakt med planteveggen i interaksjon mellom sopp og bakterier. Kitin virker som en elisitor i immunresponsen i planter, registrert av kitin elisitor receptor kinaser i cellemembranen.  Soppveggen har et mikrobeassosiert molekylært mønster (MAMP) som plantene kan gjenkjenne via mønstergjenkjennelsesreseptorer (PRR). Plantene kan etter registrering av elisitoren begynne å skille ut de hydrolyttiske enzymene kitinase og beta-glukanase som starter å nedbryte soppveggen.

Skjell fra reker, krabber, krill og andre krepsdyr blir brukt i industriell produksjon av kitosaner, kito-oligosakkarider og glukosamin

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:29 - Sist endret 12. juni 2021 10:25