Svamper

Svamper (Porifera, gr. poros - pore/kanal; l. ferre - bære; porebærer, eng.  sponges )

Ca. 9.000 arter primitive dyr som avgreinet meget tidlig i utviklingen fra den linjen som førte fram til andre dyr.   Fungerer som en koloni av encellete protozooer hvor cellene endrer form og funksjon. Har ikke organisert cellevev,  Størrelse fra 1-200 cm store. Utviklet seg fra choanoflagellater (krageflagellater).   Svamper er fastsittende og de fleste er marine og vokser på sjøbunn eller på andre organismer. Få (ca. 100 arter) lever i ferskvann (limnisk).

De har uregelmessig fasong (flate, runde, kopp-, vase- eller vifteformet), asymmetriske eller radiærsymmetriske.  Fargen kan være rød, grønn, oransje, blå, purpur eller hvit. Svamper består av to lag med løst forbundete celler i et gelatinøst matriks (mesogloea/mesenkym/mesohyl) stivet opp av et skjelett av nålformete spikler og protein som kan vokse som et dekke (overtrekk) på overflater. Svamper har ikke organer og ikke noe egentlig cellevev. Det finnes ikke nerver eller muskler, men enkeltcellene kan reagere direkte på det ytre miljø. Cellene er spesialisert til å spise, støtte, trekke seg sammen og reprodusere.  Svampene har stor evne til regenerering, og det er liten forbindelse mellom cellene. Fargen er gul, rød, oransje eller grønn, men blekes og forsvinner når svampene tas opp av vannet. Svamper er filterspisere som eter bakterier og små matpartikler ved hjelp av filtrering av vannstrømmen som kommer inn gjennom et nettverk av porer, kanaler og kammere.

På utsiden (epidermis) er svampene dekket av ett enkelt lag tynne flate dekkceller (pinakocyter (gr. pinax - tablett, plate; kytos - hulrom) som danner en pinakoderm. Noen celler rundt porer eller oskula kan trekke seg sammen og kalles myocyter.  Mangler et velutviklet nervesystem og sanseceller. Har utstrømsåpning (oskulum, l. osculum - liten munn) i øvre ende . Kroppen er gjennomvevd av vannførende kanaler med intracellulære porer hvor det strømmer vann og fanges næringspartikler. Vannet kommer inn gjennom porene til et kroppshulrom, spongocoel (gr. sphonggia - svamp; koilos - hulrom). Mer avanserte former har foldet kroppsvegg, vannkanalene er greinet og det er flere utstrømsåpninger.  Vannet bringer oksygen og fjerner karbondioksid og avfallsstoffer.  Celler som danner porer og kanaler inn til  spongocoel kalles porocyter. Diameteren til porene kan reguleres ved sammentrekning.  De små porene kalles ostia (ent. ostium, l. ostium - dør), og vannet strømmer ut av større oskulum (fl.t. oskula (l. osculum - liten munn). Kroppsveggen er foldet og gir stor overflate og kanaler. Det finnes et eller flere kroppshulrom (spongocoel, gastralhuler) dekket med flimmerceller kalt krageceller/choanocyter (gr. choane - kanal; kytos - hul) med en flagell. Flimmercellene gir vanngjennomstrømning i porene. Matpartikler (mikroorganismer og detritus) tas opp ved fagocytose fra en halsring av mikrovilli (fra plasmamembranen) på kragecellene og fordøyelsen skjer intracellulært. Hver choanocyt med flagell slår i fellesskap og bringer inn vann. Choanocyttene minner om choanoflagellater hos protistene i Zoomastigina, og kan gjennom evolusjon ha utviklet seg fra disse. Under den ytre ektodermen er det et mesenkym med intercellularsubstans og enkeltceller, bl.a. bevegelige amøbocyter (gr. amoibe - forandre), skleroblaster (sklerocyter, gr. skleros - hard) og enkle muskelceller (myocyter). Amøbocytene (archaeocyter) beveger seg i en sentralt plassert geleaktig lag kalt mesohyl, som ligger mellom de indre choanocytene og de ytre pinacocytene som lager overflaten. Amøbocytene kan ta opp matpartikler fra choanocytene ved fagocytose. Amøbocytene deltar i fordøyelsen, overføring av næring til andre celler, og kan danne skjelettfibre og gameter. Gulrød, grønne eller fiolette pigmentkorn finnes i amøbocyttene.  Amøboide celler i mesohyl skiller ut kalsiumkarbonat til kalkspiklene, silisium eller fibrøst protein (spongin). Svamper har skjelett med kiselspikler (l. spicula - liten brodd) (kiselsvamper) eller kalkspikler (kalksvamper), og med eller uten skjelettproteinet spongin skilt ut fra spongocyter, og kollagen utskilt fra kollencyter og lophocyter.

Kanalsystemet kan være av følgende hovedtyper:

1) Asconoide (askos - pose, sekk) har det enkleste kanalsystemet og finnes i små rørformete svamper. Vann kommer inn i et stort kroppshulrom kalt spongocoel hvor det sitter choanocyter langs veggene. Vannet går ut gjennom osculum. Eksempel Leucosolenia.

2) Syconoid er større utgaver av asconoide, men kroppsveggen er tykkere pga. radiale kanaler med choantocytter som ender ut i spongocoel. Vann strømmer inn gjennom ostia til innstrømskanaler som filtreres gjennom små åpninger (prosopyler) inn i radialkanalene. Eksempel Sycon.

3) Leuconoid er mest avanserte med mange oskula. De fleste artene er av denne typen. Eksempel Euspongia.

 Noen har ukjønnet formering av amøbocytter omgitt av skall. Svampene har stor evne til regenerering av skadete og tapte deler. Fragmenter kan gi opphav til nye individer. Ferskvannformer kan overvintre som hvileknopper (gemmulae). Svampene er hermafroditter (greske guden Hermes og gudinnen Afrodite)  med kryssbefruktning. De fleste er monoike, og kjønnsceller fra amøbocytter i mesenkym gir store eggceller og spermatozooer. Spermceller slippes ut i den utgående vannstrømmen fra spongocoel, men eggene forblir i mesohyl. Spermcellene trenger inn til eggene i mesohyl og det skjer befruktning. Kryssbefruktning sikres ved at egg og sperm utvikles til forskjellig tid.  Zygoten utvikler seg til frittsvømmende larver med flagell (blastula) som slipper ut med vannstrømmen gjennom oskulum, og etter en kort tid setter de seg fast, og deretter skjer gastrulering. Under metamorfosen skjer det en inn/ut metamorfose hvor cellene med flagell kommer på innsiden. Svamper kan også formere seg aseksuelt. Svampene inneholder mange sekundærmetabolitter og giftstoffer. Svært giftig er f.eks. karibisk ildsvamp (Neofibularia nolitangere). Invertebrater kan leve som kommensaler på eller i store svamper. Den greske svampøya Kalymnos ligger i nærheten av Kos.

Klasse Kalksvamper (Calcarea/ Calcispongiae)

(l. calcis - kalk)

Små svamper på grunt vann med skjelett med atskilte kalkspikler (kalsiumkarbonat) med 1-4 stråler. Hvit kalkgittersvamp (Clathrina coriacea); urnekalksvamp (Scypha/Sycon ciliata); Leucosolenia; Grantia; Sycon; Ascon.

Klasse Glassvamper (Hexactinellida/Hyalospongiae/Triaxonida)

(gr. hex - seks; aktis - stråle)

450 arter. Middels store radiærsymmetriske svamper med skjelett av kiselnåler. 6-strålete spikler. Mangler pinacocytter. Syncytial. Tropisk utbredelse på dypt vann >200 m. Venuskurv (Euplectella aspergillum). Hyalonema.

Klasse Kiselsvamper og hornsvamper (Demospongiae)

(gr. demos - folk; spongos - svamp)

Den største gruppen av svamper, og disse har skjelett med kiselnåler (ikke seksstrålet) og spongin. Ferskvannsformer dekker overflaten på vegetasjon i oksygenrikt vann. Systematikk etter hvordan spiklene er utformet i ordner Hadromerida, Dictyoceratida, Homosclerophorida, og Spirophorida.

Boresvamp (Cliona) borer i skall av muslinger.

 Fin badesvamp/Vaskesvamp (Euspongia/Spongia officinalis) har elastisk skjelett uten kiselnåler og består bare av spongin. En mer grov vaskesvamp er Hippospongia equina.

Kålrabisvamp (Geodia baretti) med hvite kolonier. Har osculi som munner ut i en hule. Tragosia infundibuliformis er traktformet. Brødsvamp (Halichondria panicea).

Hjernesvamp (Tetilla cranium).

Vanlig ferkvannssvamp (Spongilla lacustris) vokser i ferskvann på vannplanter. Cirbochalina vasculum som finnes i Karibien er meget giftig. Eremittkrepssvamp (Suberites ficus). Viftesvamp (Phakellia ventilabrum). Vortesvamp (Polymastia mammillaris); Halicona; Mycale; Myxilla; Myenia; Thenea; Tragosia.

Klasse Korallsvamper (Sclerospongiae)

Marine med tropisk utbredelse. Skjelett med kalk og kiselpartikler. Ceratoporella; Stromatospongia.

Teksten her hentet fra Zoologi - om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 11:11 - Sist endret 23. nov. 2020 16:28