Detergent

Detergent - Syntetisk eller naturlig forekommende overflateaktivt stoff. Synetisk rengjøringsmiddel (surfaktanter, tensider). Detergenter kan deles i ioniske detergenter, for eksmpel anionsurfaktanten SDS (natriumdodecylsulfat, natriumlaurylsulfat) eller ikke-ioniske detergenter (for eksempel den ikke-ioniske surfaktanten Triton-X100, tween). Detergenter eller surfaktanter senker overflatespenningen mellom to faser (væske-væske, væske-gass, væske-fastfase).

Surfaktanter - overflateaktive stoffer

Overflateaktive stoffer virker som såpe, emulgeringsmiddel, overflatefuktere, skummingsmiddel, eller dispergeringsmidler. Dispergeringsmidler blir brukt til å fjerne oljesøl, og det har også vært stilt spørsmål om de biologiske effektene av selve dispergeringsmidlene.  Sprøytemidler brukt på planter er tilsatt overflateaktive stoffer (overflatefuktere)  slik at pesticidet eller herbicidet fester seg til den hydrofobe overflaten på plantene, og ikke bare renner av som dråper. Overflatefuktere senker kontaktvinkelen mellom overflaten (vokslaget og kutikulaepidermis) og vannet, slik at det ikke dannes dråper. Overflateaktive stoffer blir også brukt i hudlotion,  i medisinbandasjer, i inhaleringsmidler for å lette pusingen i lungene .

Anion-detergenter

Aniondetergenter har et hydrofilt hode som er et anion, for eksempel sulfat som i SDS, eller fosfat, karboksylat eller sulfonat. Natriumstearat, natriumsaltet av fettsyren stearinsyre, er et kaboksylat blir brukt i såpe, deodoranter, lateksmaling, og gummi.Docusater blir som laksermiddel mot forstoppelse.

Ikke-ioniske detergenter

Eksempler på ikke-ioniske detergenter er etoksylater, sulfoksider (dimetylsulfoksid, DMS), aminoksider, fosfinoksider og fettsyreestere av polyhydroksyforbindelser. Tween er fettsyreestere av sukkeralkoholet sorbitol.

Perfluorooktansulfonsyre (PFOS) er eksempel på et overflateaktivt stoff og organisk fluorforbindelse som blant annet ble tilsatt møbelstoffer slik at de ble lettere å holde rent, Scotchgard® produsert av firmaet 3M. Mange av disse organiske fluorforbindelsene brukt i overflateaktive stoffer, blant i skismøring, er persistente organiske molekyler, brytes ikke ned i naturen, og gir global forurensning og helseskader på dyr og mennesker. Fluorosurfaktanter senker overflatespenningen mer enn hydrokarbonsurfaktanter.

SDS - natrium laurylsulfat, en aniondetergent

SDS (CH3(CH2)11SO4Na) er en amfifil (polar) detergent, et anion, som blir tilsatt i mange produkter, blant annet såpe, hårsjampo, tannkrem, barberkrem, badeskum, boblebadskum, bilsjampo, motorvask i biler, og som gjør at det skummer ved bruk.  SDS-molekylet består av en hale med tolv karbonatomer festet til sulfat (SO42-), et natriumsalt av et tolvkarbonalkohol som inngår i esterbinding med svovelsyre. SDS blir laget fra hydrolyse av kokosnøttolje eller palmekjerneolje etterfulgt av hydrogenering av karbon-karbon dobbeltbindingene i fettsyrene. Innen molekylærbiologi anvendes SDS i SDS-polyaktrylamidelektroforese.

Detergenter er amfifile molekyler

Detergenter er amfifile molekyler, med både en hydrofil og hydrofob ende. Når konsentrasjonen av de overflateaktive stoffene (surfaktanter, detergenter) er større enn den kritiske micellekonsentrasjonen så kan surfaktantene emulgere det i utgangspunktet uløselige fettet.

Når fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K) og  lipider blir tatt opp i tarmene blir det dannet miceller via gallesalter som blir skilt ut fra galleblæren.

Koagulering av melk via enzymet protease (løype, bestående av kymosin og pepsin) ) som virker på melkeproteinet kasein, det dannes ustabile miceller, som deretter koagulerer og danner større strukturer. Melken kan også koagulere ved oppvarming.

Fluorforbindelser som ikke er detergenter, men skaper miljøproblemer

Nedenfor er det nevnt eksempel på fluorforbindelser som ikke er detergenter, men som viser noe av bruken av fluor

Fluor er et halogen, på samme måte som klor, og både organiske fluorforbindelser og organiske klorforbindelser, sterk binding mellom fluor og karbon, eller klor og karbon) er eksempler på industriprodukter som vanskelig lar seg nedbryte og bioakkumuleres i næringskjedene. I tillegg til PFOS er PFOA (perfluorooktansyre) eksempel på en persitent og heleskadelig perfluorert karboksylsyre brukt i gulvvoks, som repellant i gulvtepper, impregnering av tøy, impregnering av matpapir, matembalasje,  isolator i elektriske ledninger, og i noen typer husholdningsplast og plastleketøy, og er vanlig forekommende i husstøv, og finnes igjen i blodet hos mennesker og dyr. 

Nok et eksempel er polytetrafluoroetylen (PTFE), teflon, brukt som non-stick belegg i stekepanner, i Gore-Tex sportsbekledning (eksapandert PTFE), som smøremiddel, isolatorer,  i teflontape på skrugjenger, teflonrør, Altså mange såkalt "nyttige" effekter, men som må vurderes mot ulempene og miljøkonsekvenser.

Et annet eksempel på en skadelig effekt av fluor var forurensning fra aluminiumindustrien i Årdal og Sunndal, hvor vegetasjonen døde, husdyr fikk ødelagt skjelettet, noe som blant annet førte til opprettelsen av Røykskaderådet.

Man må skulle mellom organiske fluorforbindelser og den nyttige bruken  fluorid (F-) som inngår i tannkrem og munnskyllemiddel, hvor fluorid danner uorganisk fluoroapatitt som beskytter tennene mot karies.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:14 - Sist endret 2. jan. 2020 13:43