Polar

Polar (l. polos - dreiepunkt, enden av aksen) - Har områder eller deler med motsatte egenskaper. Kjemisk polaritet i molekyler. Cellepolaritet i celler. Organpolaritet i organer. Organismepolaritet i en organisme fra spiss (apikal) til basis (basal). Polar til forskjell fra symmetrisk.

Kjemisk polaritet

Polare molekyler med motsatte interne ladninger. For eksempel vann er et polart molekyl, siden oksygenatomet er sterkt elektronegativt og trekker på elektronene i molekylet og gir negativ ladning i en del av molekylet, og positiv ladning på de to hydrogenatomene i molekylet. Hydroksylgrupper og syregrupper er polare. Polare molekyler løses i polare løsningsmidler, I motsetning til upolare molekyler slik som beta-karoten og eter. Kjemiske bindinger kan være polare eller upolare. Karbondioksid (CO2) har to polare -C=O bindinger, men siden molekylet er lineært opphever de hverandre og gir et upolart molekyl (O=C=O). Amfifile molekyler store med en polar del på den ene siden av molekylet og en upolar del på den andre. Overflateaktive stoffer som såper og fettsyrer er amifile, jfr. amfipatisk.

Cellepolaritet

Ved asymmetrisk celledeling skjer det en polarisering av cellen med intern forflytning og ulik fordeling av celleinnholdet i to deler av cellen. De to dattercellene får forskjellig størrelse, morfologi og celledinnhold. Romlige og innholdsmessige forskjeller i en celle. Konsentrasjonsgradienter i en celle. Epitelceller som dekker overflater er eksempler på polare celler. Nerveceller hos dyr har cellepolaritet. Knoppskyting i celler for eksempel gjærceller gir polaritet. Polar vesikkeltransport eller polar transport av celleorganeller langs cytoskjelettet som har polaritet (pluss (+) og minusende (-).

Organpolaritet

Bladspiss versus bladstilk. Pollenknapp versus pollenfilament.

Organismepolaritet

Virveldyrene (vertebratene, ryggstrengdyrene) har en polar kroppsstruktur med en framende og bakende, anterior versus posterior, hode versus hale. Ryggside versus bukside, dorsal verus ventral. Et dorsiventralt blad med forskjell i anatomi på over- og undersiden av bladet.

Plantehormonet auxin (indeoleddiksyre) har polar tranport fra spiss til basis i planten, fra skuddspiss til rotspiss. Basipetal transport.  Apikal versus basal.

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 3. mai 2018 09:14