Såpe

Såpe er salter av fettsyrer, og  lages ved forsåpning av fett. Når fett behandles med lut (natriumlut (NaOH), alkalisk og etsende), skjer det en forsåpning. Esterbindingen mellom syregruppen i fettsyrene og hydroksylgruppene i glycerol brytes. I gamle dager brukte man lut laget fra aske fra løvtrær (askelut, pottaske, K2CO3) eller tang og tare (sodaaske Na2CO3). Etter dette prinsippet virker alkalisk oppvaskmiddelpulver i oppvaskmaskiner hvor det blir dannet såpe i den kjemiske reaksjonen,  forsåpningen av fettet. Derimot i en oppvaskkum bruker man allerede ferdiglaget såpe for eksempel Zalo®, detergenter, molekyler med en hydrofil (vannelskende) ende ut mot vannet og hydrofob (lipofil fettelskende) ende, og som danner små miceller i vannet. 

Vanligvis brukes vegetabilsk fett for å lage såpe: olivenolje, kokosnøttolje, palmekjerneolje, laurbærolje, og canolaolje, men man kan også bruke talg fra dyr.

Såpemolekylene (detergentene) legger seg rundt fett som en molekylkappe. Et molekyllag med såpemolekyler , med den hydrofobe haledelen inn mot fett og den hydrofile hodedelen ut mot oppvaskvannet. Derved kan det dispergerte fettet lett skylles vekk med varmt eller lunkent vann. I tillegg har man den mekaniske effekten av oppvaskbørsten som gir såpeskum (såpebobler), og kolloider  i kolloidale løsninger. Moderne oppvaskmaskinpulver inneholder natriumperkarbonat (2Na2CO3·3H2O2) som ved nedbrytning danner oksiderende og blekende hydrogenperoksid (H2O2), samt karbonat (CO32-) som virker basisk. Hydrogenperoksid omdannes videre til vann og oksygen (O2).

2Na2CO3·3H2O2 → 4 Na+ + 2 CO32- + 3 H2O2

2H2O2 → 2 H2O + O2

Pulveret  inneholder også natriumkarbonat dekahydrat (Na2CO3·10H20, også kalt krystallsoda eller kalsinisert soda) som virker basisk når det blir løst i vann. Samt natriumdisilikat (Na2Si2O5), også kalt vannglass,  som løser opp smuss siden det er sterkt basisk, holder partikler i løsning og danner beskyttende belegg på metallet i oppvaskmaskinen. I tillegg kan det inneholde enzymer, proteaser som bryter ned protein, og amylaser som bryter ned stivelse, samt glansemiddel. Det kan også være tilsatt blekeaktivatoren TAED (tetraacetylen etylendiamin) som gjør at blekemiddelet peroksider er virksomt ved lavere temperatur. Blekeaktivatoren reagerer med hydrogenperoksid og det dannes peroksysyrer (RC(O)O2H, pereddiksyre fraTAED) som er mer effektive ved lavere temperatur sammenlignet med hydrogenperoksid. Perhydroksylanionet (HO2-) reagerer med blekeaktivatoren med forkortet formel RC(O)X

HO2 + RC(O)X → X + RC(O)O2H

Det er gunstig med et fosfatfritt oppvaskmiddel, siden fosfat i avløpsvannet kan bidra til algevekst i våtmarksområder.

Annen  bruk av natriumkarbonat enn i såpe, er som surhetsregulerende middel, antiklumpemiddel og stabilisator (E500) i næringsmiddelindustri.

I kalsiumiumsåpe anvendes (Ca2+)  som kalsiumstearat eller magnesium (Mg2+) i magnesiumsåpe, og litium (Li+) i litiumsåpe. Disse brukes ikke som toiletseper men inngår i smøremidler og smørefett. 

Såpe og kroppsvask

Hårshampoo, håndsepe (toiletsåpe) eller såpe for kroppsvask er global milliardindustri, hvor Liileborg i Orklakonsernet er en stor markedsaktør for produksjon av vaske- og rengjøringsmidler i Norge.  Palmolive® er et varemerke for en såpe laget i 1898 fra palmeolje og olivenolje. Saltene som inngår i såpen er vanligvis kalium (K+) i kaliumsåpe eller natrium (Na+) i natriumsåpe.

Matlaging og oppvask

Mat inneholder fett, protein og polymere karbohydrater (stivelse, pektin, hemicelluloser, cellulose). Matrestene fra kokkelering og måltidet fjernes i en oppvask.  Når proteiner oppvarmes skjer det en koagulering, og proteiner fester seg til overflater og riper i kokekar og stekepanner, for eksempel når man lager eggerøre. Karbohydrater løses lettest i kaldt vann, men når stivelse oppvarmes går det i løsning, men ved avkjøling lager det en limaktig gel som fester seg til tallerkner og kokekar, for eksempel ved koking av ris. Fett fjernes med såpe eller maskinoppvaskpulver.

En annen bruk av fett er hvis man har fått olje eller oljeholdige produkter på hendene, så kan man gni hendene med litt smør som løser opp oljen og emulgerer oljen, og deretter vaske med såpe og varmt vann. Men husk, alle fettløselige stoffer som gnis på huden kan bli tatt opp og komme inn i kroppen.

Forsåpning og stearinlys

Som de første lyskildene ble det brukt tyrirot (lystre). Talglys var fett med en veke mose. Stearinlyset ble laget fra talg (dyrefett) for eksempel fra kyr som ble blandet med brent kalk (kalsiumoksid, CaO, ulesket kalk) som er sterkt basisk og bryter esterbindingen mellom fettsyrene og glycerol, første trinn i en såpeproduksjon. Deretter ble det tilsatt svovelsyre for nøytralisering og man har en blanding med fettsyrer og glycerol. Ved å presse ut glycerol blir det vesentlig stearinsyre igjen. Ved gjentatt dypping av en bomullsveke i en blanding med smeltet stearinsyre (stearinvoks) kan man støpe lys. Den franske kjemikeren Joseph Gay-Lussac tok patent på å lage stearinlys fra stearinvoks.

Spermlys var basert på voks fra spermasetthval og spermasettolje. Bivokslys fra bivoks brenner renere og har i tillegg god lukt. Parafinlys fra parafinvoks som et produkt fra petroleumsindustrien.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:47 - Sist endret 7. sep. 2019 15:58