Oksidasjon kan skje ved biologisk temperatur katalysert av enzymer, eller ved høy temperatur i forbrenningsreaksjoner.
Oksidasjon av biomasse ved høy temperatur.
Et stoff som avgir elektroner (e-) og protoner (H+) eller mottar etoksygenatom (O) kalles en elektrondonor (reduktant) og blir oksidert hvor oksidasjonstallet øker.
Et stoff som mottar elektroner og protoner eller avgir et oksygen (O) kalles en elektronakseptor (oksidant), stoffet blir redusert og oksidasjonstallet minsker. Redokspotensialet er et mål på i hvilken grad et stoff vil avgi eller motta elektroner, og avhenger av konsentrasjonen av elektrondonor og elektronakeptor i redoksparet, samt av affiniteten molekylene har til elektroner. Et hydrogenatom (H) inneholder ett elektron og ett proton og hvis protoner inngår i redoksreaksjoner er det forsjellig fra H+ i syre-basereaksjoner. En ene reaksjonen i redoksparet:
elektronakseptor + mH+ + ne- → elektrondonor
Ekempler på elektrondonorer er organiske molekyler (karbohydrater, fett, organiske syrer, proteiner, metan (CH4)) og reduserte uorganiske stoffer som ferrojern (Fe2+), mangan (Mn2+), hydrogensulfid (H2S), hydrogen (H2), ammonium (NH4+).