Oksidasjon

Oksidasjon (Fr. oxider - å oksidere) - Tap eller avgivelse av elektroner fra et atom eller molekyl. I metabolismen er oksidasjon ofte koblet med opptak av oksygen eller tap av hydrogen. Oksidasjon (avgivelse av elektroner) i en reaksjon skjer samtidig med en reduksjon (mottak av elektroner) i en annen reaksjon som tilsammen danner et redokspar. Oksidasjons-reduksjonsreaksjoner (redoksreaksjoner) er av fundamental betydning for energioverføring i levende organismer, og derav en forutsetning for liv. 

Oksidasjon kan skje ved biologisk temperatur katalysert av enzymer, eller ved høy temperatur i forbrenningsreaksjoner. 

Et stoff som avgir elektroner (e-) og protoner (H+) eller mottar etoksygenatom (O) kalles en elektrondonor (reduktant) og blir oksidert hvor oksidasjonstallet øker.

Et stoff som mottar elektroner og protoner eller avgir et oksygen (O) kalles en elektronakseptor (oksidant), stoffet blir redusert og oksidasjonstallet minsker. Redokspotensialet er et mål på i hvilken grad et stoff vil avgi eller motta elektroner, og avhenger av konsentrasjonen av elektrondonor og elektronakeptor i redoksparet, samt av affiniteten molekylene har til elektroner. Et hydrogenatom (H) inneholder ett elektron og ett proton og hvis protoner inngår i redoksreaksjoner er det forsjellig fra H+ i syre-basereaksjoner. En ene reaksjonen i redoksparet:

elektronakseptor + mH+ + ne- → elektrondonor

Ekempler på elektrondonorer er organiske molekyler (karbohydrater, fett, organiske syrer, proteiner, metan (CH4)) og reduserte uorganiske stoffer som ferrojern (Fe2+), mangan (Mn2+), hydrogensulfid (H2S), hydrogen (H2), ammonium (NH4+).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:39 - Sist endret 10. okt. 2020 12:52