Kulturplantene har mange former for lagringsorganer, og er disse som vi bruker til mat. Det er som regel rota eller stengelen som svulmer opp. Hos reddik er det den delen av stengelen som ligger imellom frøbladene og rota (hypokotyle) som svulmer opp og blir tykk og rund. Rota med sidegreiner kommer under selve reddiken. Neper og rødbeter er laget og konstruert på samme måten. Poteter er også en del av stengelen som eser opp og blir fylt av stivelse. Alle disse grønnsakene kalles stengelknoller. Gulrot og forsåvidt røttene hos andre skjermplanter betraktes som en pelerot, men så enkelt er det ikke. Den øverste delen av gulrota, den som mangler siderøtter, er egentlig en del av stengelen. Den tykke sentrale delen av gulrota består vesentlig av sekundært vedvev (xylem), og fra denne kan det vokse ut anlegg til siderøtter. Utenfor den sentrale delen med sekundært xylem er det et vaskulært kambium, og dette avsetter sekundært floem utover, som også inneholder floemparenkym. Ei ferdig utviklet gulrot har ikke cortex og ikke epidermis, men er på yttersiden dekket av korkhud (periderm). Kålrot kommer litt i en mellomstilling. Den nederste rotfylte delen på kålrota er en vanlig rot. Så følger et oppsvulmet parti mellom rot og kimblad som hos reddikk. Ser man nøyere etter på den øverste delen av kålrota er det rester etter blader som gir et ruglete utseende. Dette er en den delen av stengelen som ligger over kimbladene og før man kommer til de ordinære bladene som har est opp. Knollselleri er laget på samme måten. Bladene på knutekål viser at denne tilsvarer den øverste delen av kålrota, altså en oppsvulmet stengel over kimbladene (frøbladene).
Potet - en stengelknoll
Potetene ("jordepler") lages ikke fra røtter som man skulle tro, men fra en underjordisk stengel. Under betingelser hvor det ikke induseres knoller kan de underjordiske stenglene vokse oppover og danne nye skudd. Under knollinduserende betingelser f.eks. ved korte dager starter spissen av en underjordisk stengel å danne en oppsvulming. Denne oppsvulmingen får jordstengelsen til å slutte å strekke seg og celler fra marg og cortex deler seg og vokser i størrelse og danner til slutt en potet. Høye konsentrasjoner med nitrogen og høy temperatur er faktorer som hemmer dannelsen av potetknoller. Korte dager, høy lysintensitet og høy konsentrasjon av sukrose i planten er faktorer som fremmer dannelsen av knoller. Poteten er dekket av korkhud (periderm) med korkporer.