Den nederlandske kjemikeren Jacobus Henricus Van´t Hoff (1852-1911) , fikk nobelprisen i kjemi i 1901, fant i 1887 en empirisk sammenheng mellom osmotisk potensial (Ψs) og molal konsentrasjon (c, mol oppløst stoff per kg vann) av løsningen:
\(\Psi_ s = -icRT\)
i er en konstant som angir ionisasjonen av oppløste stoffer og avvik fra ideelle løsninger. R er den universelle gasskonstanten og T er absolutt temperatur.