Pesticid

Pestisid. Et samlenavn på alle kjemiske stoffer som blir brukt til å drepe eller til å kvitte seg med andre organismer som er uønsket sett fra menneskets synsvinkel, i parentes navn på gruppe organismer som ønsker fjernet: Insektisider (insekter), fungisider (sopp), herbisider (ugras), bakterisider (bakterier), rodentisider (rotter og mus), piskisider (fisk), eller nematisider (nematoder). Biopestisider har en naturlig biologisk opprinnelse som nikotin fra planter brukt som insektgift, eller Bt-toksin fra bakterien Bacillus thuringiensis brukt som insektgift, eller  rotenon brukt som piscicid. Antibiotika er ifølge denne definisjonen "biopestisider" fra aktinobakterier brukt til å drepe eller hemme veksten av bakterier.  

I ettertid har det vist seg at mange typer pesticider fra landbruket og akvakultur har en rekke uheldige og skadelige helsemessige, miljømessige og økologiske langtidseffekter. Rachel Carson satte i 1962 med boka The silent spring (Den tause våren) søkelyset på den agroindustrielle industrien, og følger av bruken av pestisider i landbruket, blant annet DDT, kvikksølvbeiset såkorn, og 2,4-D. Mange pestisider kan gi skadelige nedbrytningsprodukter, og de kan akkumuleres i næringskjedene. Utstrakt bruk kan forurense grunnvann og vannkilder. Mange pestisider har virkningsmekanismer som også påvirker stoffskiftet hos mennesker. Menneskelig aktivitet,  samt bruk av pestisider i landbruket gir nedgang i mange bestander dyr, slik som pattedyr, fugler, amfibier og pollinerende insekter. Med en stadig økende menneskepopulasjon, nå over syv milliarder mennesker (>7000 millioner) som krever mat og ressurser, og den nåværende matproduksjonen og "velstandsøkningen" i verden som er helt avhengig av pestisider, så er det en "lystelig" utvikling for biodiversiteten på Jorden. 

Publisert 25. apr. 2018 12:04 - Sist endret 25. apr. 2018 12:04