Ostwaldprosessen

Ostwaldprosessen fra ammoniakk til salpetersyre. Ostwaldmetoden fra 1902 er nær koblet til Haber-Bosch-prosessen hvor ammoniakk blir omdannet til salpetersyre (HNO3) i en oksidasjonsprosess, oppkalt etter Wilhelm Ostwald (1853-1932) som patenterte den i 1902.

I Ostwaldmetoden forbrennes og oksideres ammoniakk ved høy temperatur (600-800oC) og trykk (4-10 atmosfærer) i nærvær av katalysator (platina med 10%rhodium eller jern (Fe2O3 tilsatt vismuttrioksid (Bi2O  ) eller vandadiumpentoksid (V2O5)) i reaksjoner med eller uten vann med totalreaksjonene:

2NH3 + 4O2 + H2O → 2HNO3 + 3H2O (ΔH= - 740.6 kJ/mol)

Eller alternativt:

NH3 + 2O2  → HNO3 + H2O (ΔH= - 370.2 kJ/mol).

 Reaksjonen skjer i flere trinn. Først blir ammoniakk oppvarmet og katalytisk oksidert og det blir dannet nitrogenmonoksid (NO) med oksidasjonstrinn 2 for nitrogen og vanndamp (endring i entalpi ΔH= - 905.2 kJ/mol).

4NH3 + 5O2 → 4NO + 6H2O

Nitrogenmonoksid blir oksidert til nitrogendioksid (NO2), ΔH= - 113.2 kJ/mol).

2NO + O2 → 2NO2

I reaksjon med vann blir det dannet salpetersyre og nitrogenmonoksid som kan bli resirkulert i reaksjonen ΔH= - 140 kJ/mol).:

3NO2 + H2O→ 2HNO3 + NO

Alternativt hvis siste trinn skjer i nærvær av oksygen

til nitrogenmonoksid (NO) og vanndamp:

4NO2 + O2 + 2H2O→ 4HNO3

I oppkonsentrering av salpetersyre kan man la HNO3 damp passer konsentrert svovelsyre som absorberer vann. I prosessen kan det skje flere bireaksjoner som man må holde kontroll på.

Wilhelm Ostwald fikk nobelprisen I kjemi I 1909 «som erkjennelse for hans arbeid med katalyse og for hans undersøkelser omkring fundamentale prinsipper som styrer kjemisk likevekt og reaksjonshastigheter» . Sammen med Walter Nernst, Svante Arrhenius og Jacobus Henricus van’t Hoff var han en av grunnleggerne av fagområdet fysikalsk kjemi. Har også gitt navn til Ostwald-Freundlich ligningen (tysk kjemiker Herbert Freundlich) som styrer grenselaget mellom to faser, for eksempel overgangen mellom væske og damp.

Lystgass fra Ostwaldprosessen

Oksidering av ammoniakk i ammoniakkbrenneren som passerer en gitterstruktur med katalysator platina/rhodium (Pt/Rh) i hvor hovedproduktet er NO, samt NO2 eller dimeren N2O4 blir det produsert også mindre mengder lystgass (N2O) i halegassen. I EU er det fra 2013 påbudt med N2O-innfangningsutstyr på salpetersyrefabrikker. Katalytisk termisk nedbrytning av N2O eller oppsamling ved nedkjøling og kondenseringbrukt som narkosegass. Palladium blir noen ganger brukt til å regenere platina i katalysatoren og kan bidra til økt mengde N2O.  

NO og N2O bidrar til sur nedbør og smog, og lystgass (N2O) er en kraftig drivhusgass som virker 300 ganger sterkere enn CO2 og bidrar til drivhuseffekt.

Uønskede reaksjoner i Ostwaldprosessen

4NH3 + 3O2 →2N2 + 6H2O

4NH3 + 4O2 →2N2O + 6H2O

N2O kan også bli laget i prosessen hvor ammoniakk kan reagere med NO:

2NH3 + 8NO → 5N2O + 3H2O

4NH3 + 4NO + 3O2 → 4N2O + 6H2O

Adipinsyre er et mellomprodukt i nylon 6,6, et polyamid og plaststoff. I produksjonen av adipinsyre blir det laget dinitrogenoksid som et biprodukt.

Dessuten blir lystgass laget mikrobielt ved dissimilatorisk (respiratorisk) nitratreduksjon av nitratgjødsel.

Tilbake til hovedside

Publisert 12. nov. 2021 11:24 - Sist endret 15. nov. 2021 12:25