Karbohydratene kan være i form av monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider (stivelse, fruktaner, pektinm, mannaner).
Opplagsnæring i frø (frølagringsproteiner, stivelse og fett)
Mange planter overlever ugunstige årstider som frø. Frøet har lavt vanninnhold og tåler godt frost og tørke. Frøet inneholder embryo dannet ved befruktning av eggcellen. Embryo er en liten plante i miniatyr med rot og skuddanlegg og frøet er dekket av et frøskall. Størrelsen på frø varierer med arten, fra knapt synlige til Coco-de-mér fra Seychellepalme som den andre ytterlighet. I tillegg inneholder frøet opplagsnæring i form av protein, stivelse, fett, og mineraler enten lagret i en frøhvite (endosperm) eller i kimbladene. Fett er en særlig kompakt form for lagring av energi. Stivelse ligger lagret i små eller store stivelseskorn (amyloplaster eller amyloplastider).
Frølagringsproteinene kodes av flere forskjellige multigenfamilier som uttrykkes bare i kort tid av livssyklus i frøblad eller endosperm. Frølagringsproteinene hos tofrøbladete kalles globuliner og er uløselige i vann, men løselige i konsentrerte saltløsninger. Korn inneholder prolaminer som uløselig i vann og saltløsninger, men løselig i alkohol (70 %- 100 %) eller i vann tilsatt detergenter. Frølagringsproteinene er rike på aminosyrene arginin, glutamin, glutamat og asparagin. Frølagringsproteinene får ofte navn etter arten. Glycininer fra soyabønne (Glycine max), zeiner fra mais (Zea mays) og phaseoliner fra bønner (Phaseolus). Frølagringsproteinene syntetiseres på grynet endoplasmatisk retikulum og lagres i proteinlegemer. Frølagringsproteinene inneholder en signalsekvens slik at de transporteres inn i endoplasmatisk retikulum. Signalsekvensen spaltes av under transporten. Proteinene glykosyleres i endoplasmatisk retikulum og de blir videre modifisert i Golgiapparatet. Proteinene transporteres deretter til tonoplasten og utskilles i vakuoler eller akkumuleres i vesikler. Proteinlegemene inneholder lagringsproteinene i krystallisert struktur. Det finnes f.eks. mer enn 20 forskjellige zein proteiner kodet av 65 forskjellige gener hos mais. Noen fenotyper er opaque som skyldes redusert avsetning av frølagringsproteiner i aleuronlaget. Zein har lite lysin og tryptofan, men opaque har mer av disse, det skyldes redusert zein-syntese, slik at forholdsvis mer vanlige proteiner som har mer normalt innhold av lysin og tryptofan. Opaque-2 gir represjon av 22kDa zeiner mens opaque-7 og flowery-2 reduserer totalt zein-innhold. Opaque-2 koder for en leucin zipper transkripsjonsfaktor, O2 proteinet fra opque 2 binder seg til til promoter regionen til 22kDa zeingenet. Lektiner er glykoproteiner som lagres sammen med frøproteinene.
Frøspisende dyr
Granfrø inneholder mye fett og er attraktiv mat i vinterhalvåret for ekorn, mus, spetter, og korsnebb. Hasselnøtter som også inneholder mye fett samles av mus, nøtteskrike og nøttekråke. Alle har sin metode for å få tak i frøene. Spettene setter kongla i ei "spettesmie" og hakker ut frøene. Ekornet biter av kongleskjellene for å få tak i frøene og grankongla får et rufsete utseende. Korsnebben kløyver kongleskjellet med nebbet. Musa gir med sine små gnag en mer renspist kongle enn det ekornet lager. Hasselnøtta har to flatsider. Midt på flatsidene går det en grunn fure som deler nøtta i to halvdeler. Enkelte ganger blir det "filipine" dvs. to kjerner inøtta. Oprinnelig er det to frøemner, men det er vanligvis bare ett som utvikler seg. Når begge vokser kan man spille "filipine". Når ekorn, nøttekråke eller spette skal åpne nøtta eller når kimrota skal finne vei ut av nøtteskallet så skjer dette i en sone av nøtta som er svak og sprekker lett opp. Dette skjer på midten av de flate langsidene. Unge ekorn prøver seg på alle kantene før de finner denrette teknikken.