Elaeis guineensis (oljepalme) fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens.
Litteratur
Palmeolje
Fra den rødfargete mesokarpen til frukten utvinnes palmeolje, vegetabilsk fett med høyt innhold av mettet fett med mest av fettsyren palmitinsyre C16:0 (44%), noe stearinsyre C18:0 (5%) og små mengder myristinsyre (C14:0.
For umettede fettsyrer er det mest oljesyre C18:1 (40%), linolsyre C18:2 (10%) og små mengder linolensyre (C18:3). Den rødfargen på uraffinert palmeolje skyldes karotenoider β-karoten (provitaminA), α-karoten, δ-karoten og litt lykopen og fargeløs fytoen. Palmeolje inneholder også tokoferoler og tokotrienoler (vitamin E), fytosteroler, fosfolipider, og glykolipider, til sammen <1%.
Palme olje blir brukt i næringsmiddelindustri, såpeproduksjon som koke- og stekeolje i matlaging og som biodrivstoff. Omtrent en tredjedel av produksjonen av vegetabilsk olje kommer fra palmeolje. Palmeolje er billig å produsere og med det høye innholdet av umettet er den mer stabil mot oksidasjoner. Det blir lettere å opprettholde kvaliteten, blir mindre harskning fra oksidasjon av umettet fett og inngår ofte i ultraprosessert mat. Imidlertid betraktes mye mettet fett som helseskadelig. Palmeolje brukt i såpe e.g. Sunlight, samt Palmolive med blanding palmeolje og olivenolje. Palmeolje har vært brukt av mennesker i over 5000 år
Palmekjerneolje
Palmekjerneolje isolert fra frøene i frukten inneholder ca. 80% umettet fett med fettsyrene laurinsyre C12:0 (8%), myristinsyre C14:0 (6%), palmitinsyre (C16:0 (8%), kaprinsyre C10:0 (3%) , kaprylsyre C8:0 (3%) og stearinsyre (C18:0 (3%).
Umettete fettsyre oljesyre C18:1 (5%) og linolsyre C18:2 (2%).
Wikipedia