Obligat

Obligat (l. obligatus - tvinge, binde) - Tvingende nødvendig. Motsatt av fakultativ.

 

Obturator (l. obturare - lukke) - Cellevev i griffel som leder pollenslangen mot mikropylen.

 

Occams barberkniv - Prinsipp for utvelgelse av alternative og konkurrerende hypoteser eller teorier når man har flere å velge imellom som sier at man skal velge den enkleste. William Ockham (1285-1349).

 

Ocrea (l. ocrea) - Rør- og skjedeformet utvidelse ved basis av bladstilken. Sammenvokst bladslire (bladskjede) som omslutter stengelen i slireknefamilien.

 

Ohms lov - Den elektriske strømmen (I) i en ledning er proporsjonal med drivkraften lik forskjellen i spenning mellom to punkter (U), og omvendt proporsjonal med motstanden i ledningen (R). I=U/R

 

Oksalsyrekrystaller - Oksalsyre bundet til kalsium i kalsiumoksalatkrystaller finnes i planter som rafider (gr. rhaphis - nål), styloider (gr. stylos - stake, søyle) og druser (gr. druse - i botanisk sammenheng krystall. Jfr. kvartskrystaller i hulrom). Rafider er bunter med nålformede krystaller. Finnes vanligvis i krystallidioblaster eller i aerenkym. Styloider er prismeformede kalsiumoksalatkrystaller. I blad lagres oksalsyrekrystaller i vakuolen, mens hos bartrær kan oksalsyrekrystallene finnes i cellevegg og intercellularrom.

 

Okazaki-fragmenter - Stykker av DNA som lages diskontinuerlig under DNA replikasjonen og som må skjøtes katalysert av enzymet DNA ligase, i motsetning til ledertråden ("leading strand") som lages kontinuerlig og ikke behøver å skjøtes. Korte (<100 baser) enkelttrådete DNA-fragmenter som er parret med et DNA-templat som som er kovalent bundet til 5´-enden på korte RNA primere. De lages ved diskontinuerlig syntese av lagtråden ("lagging strand") under DNA-replikasjonen.

 

Oksidasjon (Fr. oxider - å oksidere) - Tap av elektroner fra et atom eller molekyl. I metabolismen er oksidasjon ofte koblet med opptak av oksygen eller tap av hydrogen. Oksidasjon (tap av elektroner) skjer samtidig med en reduksjon (mottak av elektroner). Oksidasjons-reduksjonsreaksjoner er av fundamental betydning for energioverføring i levende systemer, og derav en forutsetning for liv.

 

Oksidasjonsmiddel - Et stoff som kan motta elektroner fra et annet stoff. Oksidasjonsmiddelet blir derved redusert.

 

Oksidativ fosforylering - Bruk av elektroner fra oksidativ respirasjon til å lage ATP. Energirike elektroner avgis fra NADH til en elektrontransportkjede i mitokondremembranene og sammen med protonpumper drives kjemiosmotisk syntese av ATP.

 

Oksidasjonstall - Brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i kompliserte redoksreaksjoner. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet. Oksidasjonstallet utrykkes relativt til det fri grunnstoffet som får oksidasjonstall 0. I kjemiske forbindelser får atomært hydrogen oksidasjonstall 0, hydrogenionet oksidasjonstallet +1, ioneformen av oksygen (O2-) blir -2 (unntatt peroksider hvor det blir -1). Molekylært oksygen har oksidasjonstall -4 dvs. fire elektroner må tilføres for å gjøre molekylet ionisk. Enkle ioner som f.eks. K+ får oksidasjonstall som tilsvarer ioneladningen. For elektrisk nøytrale molekyler blir summen av oksidasjonstallene lik 0, og er det et ion blir det lik ionets ladning. Oksidasjonstallet til karbon vil således endre seg avhengig av hvor mange hydrogen og oksygen som er bundet. For noen karbonforbindelser nedenfor er oksidasjonstallet til karbon angitt i parentes

CO2 (+4); -COOH (+3); -C=O (+2); -CHO (+1); -CHOH (0); -CH=CH (-1); -CH2- (-2); -CH3 (-3)

 

Oksygen - Atmosfæren inneholder ca. 21 % oksygen og luften har et redokspotensial som tilsvarer ca. +0.3 V. Det meget positive redokspotensialet for redoksparet oksygen/vann (+0.82V) gjør at oksygen kan reagere med de fleste stoffer i biosfæren og samtidig frigis store mengder energi. Oksygen er en elektronakseptor i aerob respirasjon og omdannes derved til vann. Oksygen lages i fotosyntesen når vann brukes som elektron- og protonkilde. Oksygen i grunntilstanden er imidlertid et triplett molekyl (triplett oksygen) med to uparrede elektroner med parallelle spin i 2pp-antibindende orbital. Dette gir en kinetisk barriere som hindrer oksygen å reagere så lett som man skulle forvente. Binding av oksygen til transisjonsmetallene kobber og jern øker sannsynligheten for en reaksjon som ellers hindres av spinuforlikelighet. Lysenergi kan overføres til oksygen via pigmenter. Dette gir singlett oksygen hvor elektronene i 2pp* orbital har motsatt spin.

 

Oksygenase - Enzymer som katalyserer overføring av oksygen fra O2 inn i organiske forbindelser. Det er to typer oksygenaser: dioksygenaser som overfører begge oksygenatomene i oksygen til molekylet og monooksygenaser (også kalt hydroksylaser) som overfører bare ett av oksygenatomene til det organiske molekylet i form av en hydroksylgruppe (OH). Det andre oksygenatomet blir redusert til vann. Det CO2-fikserende enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase er et enzym som også har oksygenaseaktivitet.

 

Oksygenelektrode - Clark elektrode. Består av en katode av platina og en anode av sølv og begge er omgitt av samme løsning med mettet KCl-løsning og atskilt fra test-løsningen med en teflon-membran. Over elektrodene er det en likespenning på 0.6-0.7 V. Oksygen blir redusert ved katoden og strømmen som produseres er proporsjonal med konsentrasjonen av oksygen i løsningen. Reaksjonen ved katoden er O2 + 2 H2O ® H2O2 + 2 OH- og H2O2 + 2 e- + 2 OH-

Reaksjonen ved katoden er 4 Ag ®4 Ag+ + 4 e- og

4 Ag+ + 4 Cl-® 4 AgCl

 

Oksygenforgiftning - Obligat anaerobe prokaryoter kan drepes av små mengder oksygen fordi giftige produkter av okygenreduksjonen hoper seg opp i cellene. Slike giftige oksygenprodukter er superoksidradikal (O2-), hydrogenperoksid (H2O2) og hydroksylradikal (×OH).

 

Oleosom (l. oleum - olje) - Sferosom (gr. sphaira - kule). Oljelegeme. Elaioplast (gr. elaion - olje; plastos - formet, støpe). Fett (triglycerider) lagret i oljedråper ofte i lagringsceller i endosperm eller frøblad. Et oleosom er omgitt av bare halvparten av en membran med den hydrofobe delen inn mot fett og den hydrofile mot cytoplasma. På den hydrofile siden av membranen er det bundet spesielle proteiner kalt oleosiner.

 

Olje - Organisk materiale fra fototrofe og kjemotrofe organismer samlet i slam uten tilgang på oksygen. Hvis slammet blir dekket av km-tykke lag med sedimenter av leire og sand i løpet av millioner år, kan det organiske materialet omdannes til olje; eller gass hvis temperaturen er høyere. Olje og gass kan samles opp i porøse bergarter dekket av et hardt lag med bergarter som hindrer olje og gass å unnslippe.

 

Oligofag - (gr. oligos - få, liten; gr. phago - spise) - En art, f.eks. insekt eller sopp, som lever på noen få og nærbeslektede plantearter. En monofag art lever bare på en art. En polyfag art kan leve på mange arter. Monofage og oligofage arter er spesialister, mens polyfage arter er generalister.

 

Oligomer - Generell betegnelse på korte polymere bestående av aminosyrer (oligopeptider), nukleinsyrer (oligonukleotider populært kalt oligos) eller sukker (oligosakkarider).

 

Oligosakkarider (gr. oligos - få; l. sacchara - sukker) - Et sukker som består fra 2 til 10 monosakkarider. Eksempler er sukrose, maltose (O-a-glukopyranosyl-(1,4)-glukopyranose) og melibiose (O-a-galaktopyranosyl-(1,6)-glukopyranose. En vanlig lagringsform av oligosakkarider i planter er galaktosederivater av sukrose eller polyoler (polyalkoholer). Polyoler finnes i alifatiske (alditoler f.eks. mannitol, glucitol og glycerol) og sykliske (syklitoler f.eks. myo-inositol) former. Florosid og isofloridosid finnes i brunalger og rødalger hvor de er viktige for osmoregulering. Clusianose som er et alditol-galaktosid finnes i flere planter og antas å delta i kulderesistens. Galaktinol er et syklitol-galaktosid som er vanlig i planter som også kan lage raffinose.

 

Ombrohygrochori (gr. ombros - regnstorm, regn; hygros - våt; choris - atskilles) - Frigivelse og spredning av soppsporer forårsaket av regn.

 

Ombrotrof (gr. ombros - regn; trophe - ernæring) - Planter som får sin mineralnæring bare via regnvann f.eks. ombrotrof myr.

 

Omnivor (l. omnis - alle; vorare - sluke, spise) - Spiser alt.

 

Onkogen (gr. onco - tumor) - Gen som gir ukontrollert celldeling (kreft). Protooncogener er normale gener som koder for normal celldeling og vekst. Tumorsupressorgener f.eks. p53 er gener som koder for transkripsjonsfaktorer som regulerer transkripsjonen av veksthemmende proteiner. F.eks. p21 binder seg til cyklinavhengig kinase.

 

Ontogenese (gr. ontos - være; geneia, geneisis - oppstå, bli født) - Utviklingen av et individ eller planteorgan fra fødsel til død.

 

Oogami (gr. oon - egg; gamein - gifte seg) - Seksuell reproduksjon hvor den hunnlige gameten eller egget er ubevegelig og er større enn den bevegelige hannlige gameten eller spermen.

 

Oogonium (gr. oon - egg; gonos - forårsake, avle) - Det hunnlige gametangiet i eggsporesopp (Oomyceter).

 

Oomyceter - Eggsporealger. Eggsporesopp. Oophyceae. Oomycetes. Har zoosporer med to flageller og et ikke-septert mycel med diploide kjerner. Hyfeveggen er laget av cellulose, ikke kitin. Forskjellig fra sopp kan oomycetene ikke lage steroler eller transportere trehalose. De lager lysin via diaminopimelinsyre og ikke via aminoadipinsyre som hos sopp. Det er to undergrupper av oozomyceter: 1) Saprolegniales (vann sopp) som er saprofyttiske og 2) Peronosporales som er viktige plantepatogener. Eksempler på sistnevnte er Pythium som gir frøråte, "damping off", rotråte og bløtråte på frukt i kontakt med jord. Angriper også plengras og korn hvor røttene i unge planter infiseres. Pektinolytiske enzymer fra eggsporesoppen løser opp pektin i planten. Mycel vokser raskt i planten og gir sporangier som i enden vokser til et utvidet vesikkel med zoosporer. Disse vokser via en germtube. Utvekst fra sporen (germtube (l. germen - knopp)) infekteter planter på nytt. Mycelet kan også gi runde oogonier og klubbeformede anteridier som ved befruktning lager tykkveggete oosporer som overvintrer.

 

Oospore (gr. oon; sporos - frø) - Seksuell spore laget ved sammensmelting av to forskjellige gametangier (oogonium og antheridium).

 

Operator (l. operator - arbeider) - Korte DNA-sekvenser i bakteriegenom eller virusgenom som binder repressorproteiner og derved kontrollerer transkripsjonen av et nærliggende gen. Et sted for genregulering. Sekvens av nukleotider som overlapper promoterområdet og som gjenkjennes av et repressorprotein. Bindingen av repressor hindrer binding av polymerase til promotersete og derved blokkeres transkripsjonen av strukturgenet.

 

Operkulum (l. operculum - lokk) - Lokk eller hette som beskytter et peristom (gr. peri - omkring; stoma - munn) i et mosesporangium.

 

Operon (l. operis - arbeid) - I bakterier en samling av nær hverandre liggende strukturgener kontrollert av en operator (bindingssete for repressor- eller korepressorproteiner) som transkriberes som en enhet fra en promoter og gir et polycistronisk mRNA molekyl. Repressorprotein lages av et regulatorgen. Strukturen er: Promoter-operator-gen1-gen2-gen3....slutt. En gruppe gener med relatert funksjon samlet i en transkripsjonsenhet. Bryteren som skrur av/på er et DNA-segment kalt operator som ligger i promoterregionen. Eukaryoter har ikke gener samlet i operon.

 

Opiater (gr. opion - valmuesaft) - Alkaloider fra lateks i opiumsvalmuen (Papaver somniferum). De vanligste psykoaktive opiater er morfin og kodein. Heroin lages semisyntetisk fra morfin ved å tilføre to acetylgrupper. Opium løst i alkohol ble kalt laudanum (opiumstinktur).

 

Oppløsning - Blanding av stoff i en væske. Hvor mye stoff angis av konsentrasjonen. Suspensjon er en oppslemming av større partikler.

 

Optiske isomere - Optiske aktive stoffer. Stoffer som kan rotere planpolarisert lys til venstre mot klokken (-, levorotatory, levo-) når man ser gjennom stoffet mot lyskilden eller til høyre med klokken (+, dextrorotatory, dextro-) f.eks. (+)-sukrose. For å kunne sammenligne forskjellige stoffer angis spesifikk rotasjon [a]D med natriumlampe som lyskilde med lysvei 10 cm og konsentrasjon 1 g ml-1. Pasteur oppdaget i 1858 de optiske egenskapene i tartarsyre (vinsyre). Gjære kunne fermentere (+)vinsyre, men ikke (-)vinsyre. På samme måte som man bruker hånden og retningen på tommeltotten og fingrene til å bestemme retningen på magnetfeltet rundt en ledning kan man bruke hånden til å bestemme om man har en høyre eller venstredreiende form av molekylet. La tommelen peke mot den kjemiske gruppen med lavest prioritet festet til det optisk aktive karbonatomet (vanligvis -H). La fingrene gå i retning med minskende prioritet på sidegruppen. Prioritet for de vanligste sidegrupper er -SH>-OR>-OH>-NHCOR>-NH2>-COOR>-COOH>-CHO>-CH2OH>-C6H5>-CH3>-H. -H har lavest prioritet. Hvis du kan bruke høyrehånden har du en høyredreiende form av molekylet i R-konfigurasjon (l. rectus - høyre). Hvis du må bruke venstrehånden er det S-konfigurasjon (l. sinister - venstre). Vær oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng mellom (+), (-), (R) og (S). En annen metode til å bestemme om man har R eller S form er å se på prioriteten til gruppene festet til det chirale karbonatomet. Molekylet betraktes fra siden motsatt av liganden med lavest prioritet. Hvis prioriteten av de gjenværende 3 liganger minsker i retning med klokken har vi R-form og minsker de mot klokken er det S-form Molekyler med bare ett stereosenter gir bare to enantiomere (speilbilder). Et molekyl med to stereosentere har mulighet til fire enantiomere. Diastereomere er stereoisomere som ikke er speilbilder. En meso-form f.eks. vil si et stoff som har ett eller flere stereosentere, men er achirale fordi de har et symmetriplan. Optisk aktive isomere har ikke noe symmetriplan Et racemat er en 50-50 % lik blanding av to speilbildeformer som høyre og venstredreiende molekyler (chirale) molekyler. Chiral kommer fra gresk og betyr hånd. Et karbonatom bundet til 4 forskjellige grupper kalles et chiral senter. D- og L-form angir også konfigurasjon, men viser ingen absolutt konfigurasjon, bare relativt til en referanse. F.eks. er L- alanin=S-alanin, D-glyceraldehyd=R-glyceraldehyd, L-glyceraldehyd=S-glyceraldehyd.

 

Orbital (l. orbis - sirkel) - Rommet rundt en atomkjerne hvor elektronene befinner seg mesteparten av tiden. Sannsynlighetsfordelingen av elektroner rundt kjernen. Bølgefunksjonen til elektronene.

 

Orden - En kategori i klassifisering over nivået familier og under klasse. En orden består av en eller flere familier. En orden får endelsen -ales. En underorden får endelsen -ineae.

 

Organ (gr. organon - verktøy) - En struktur som består av flere forskjellige cellevev og som sammen utgjør en strukturell og funksjonell enhet.

 

Organelle (gr. organella - lite verktøy) - Legeme i cytoplasma i en celle som er omgitt av en membran. Kan ha spesifikke funksjoner slik som kloroplast, mitokondrium, leukoplast, elaioplast og kromoplast. En spesialisert del av cellen, omgitt av et membransystem. Kompartement.

 

Ornamentplanter (l. ornatus - dekorert, pryd) - Planter med estetisk vakre kvaliteter. Det blir lagt vekt på farge, lukt, form og tekstur og plantene kan betraktes som arkitektoniske og skulpturelle objekter. Brukes i kunst, arkitektur og hager.

 

Ortogravitropisme (gr. orthos - opprett) - Planteorganer (f.eks. stengel, rot) som vokser vertikalt, i samme retning som med eller mot tyngdekraften. Motsatt av diagravitropisme (gr. dia - på tvers) hvor veksten er horisontal. Plagiogravitropisme (gr. plagio - plassert skjevt) er vekst hvor planteorganet vokser i en vinkel (mellom 0o og 180o) i forhold til vertikallinjen. Ved positiv gravitropisme skjer veksten med tyngdekraften og ved negativ gravitropisme fra tyngdekraften. Røtter som vokser rett nedover har positiv gravitropisme. Planteorganer som ikke responderer på tyngdekraften kalles agravitropisk.

 

Ortostik (gr. orthos - rett; stichos - linje) - Bladfølge. Tenkt vertikal linje langs stengelen som kan trekkes gjennom bladfestene. Sitter bladene med 90o mellom hvert blad gir dette 4 bladrekker (ortostiker).

 

Ortotrof (gr. orthos - rett) - Opprett. Om frøemne hvor mikropyle, hilum og chalaza står på rett linje.

 

Ortotype (gr. orthos - rett; typos - mønster) - Opprinnelig beskrevet genotype.

 

Osmometer (gr. metron - måler) - Instrument for måling av osmotisk trykk. Det osmotiske trykket er det hydrostatiske trykket som må tilføres en mer konsentrert løsning for å hindre netto strøm av vann over en semipermeabel membran som atskiller løsninger med forskjellig konsentrasjon.

 

Osmose (gr. osmos - resultat av dytting, puff) - Diffusjon av vann gjennom en semipermeabel (halvgjennomtrengelig) membran (en membran som tillater fri passasje av vann, men som holder tilbake oppløste stoffer). Diffusjonen av vann skjer fra den siden som har lavest konsentrasjon av oppløste stoffer (salter, sukker, syrer etc.) over til den siden som er mest konsentrert.

 

Osmotaksis (gr. osmos - trykke, dytte; taxis - ordne) - Bakterier som beveger seg mot eller fra områder med høy ionestyrke. Bevegelse som skyldes gradienter i osmotisk trykk.

 

Osmotisk trykk - Trykk som utvikler seg når en mer konsentrert oppløsning er atskilt fra en tynnere vannløsning med en selektivt permeabel membran. Er et mål på trykket som trengs for å hindre at vann beveger seg inn i den mest konsentrerte løsningen. Oppløste stoffer senker den effektive konsentrasjonen (aktiviteten til vann) og derved blir vannpotensialet mer negativt. Dess mer oppløst stoff desto lavere (mer negativt) vannpotensial. Osmotisk trykk måles i enheten pascal (Pa).

 

Osmotisk potensial - Del av vannpotensialet som påvirkes av oppløste stoffer. Det osmotiske potensialet er per definisjon lik null for rent vann ved atmosfæretrykk eller har negativ verdi hvis stoffer er oppløst i vann. J.H. van´t Hoff (1887) fant en empirisk sammenheng mellom osmotisk potensial (ys) og molal konsentrasjon (C, mol oppløst stoff per kg vann) av løsningen:

 

i er en konstant som angir ionisasjonen av oppløste stoffer og avvik fra ideelle løsninger. R er gasskonstanten og T er absolutt temperatur.

 

Ostiol (l. ostiolum - liten dør) - Poreformet åpning i perithecier og pyknidier hvor soppsporene kommer ut av fruktlegemet.

 

Overkrysning - Bytting av korresponderende segmenter av kromatider mellom homologe kromosomer i første profase under meiose. Grunnlaget for genetisk rekombinasjon mellom homologe kromosomer.

 

Ovum fl. ova (l. ovum - egg) - Eggcellen, den hunnlige gametofytt.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:38 - Sist endret 18. des. 2020 14:15