Delta-oksygen-18

Delta O-18 (δ18O) er forholdet mellom de to stabile oksygenisotopene oksygen-18 (18O) og oksygen-16 (16O) med måleenhet promille (‰), deler per tusen. 18O//16Oforholdet blir anvendt innen paleoklimatologi i studiet av istider, siden 18O/16Oforholdet i iskjerner, koraller og foraminiferer  er påvirket av temperatur. Forholdet gir et mål på isotopfraksjonering under metabolismen e.g.  metanogenese.

\(\displaystyle \delta ^{18}O= \left (\frac{ (\frac{^{|8}O}{^{16}O})_{prøve}} { (\frac{^{|8}O}{^{16}O})_{standard}}-1\right) \cdot 1000 \;(‰)\)

Som isotopstandard brukes rent destillert vann uten salt kalt Vienna Standard Mean Ocean Water (VSMOW), også brukt som temperaturstandard referanse. Vann fra de forskjellige delene av vannsyklus (saltvann, ferskvann, regnvann, snø) har meget små forskjeller i isotopforhold som skyldes at det to oksygenisotopene som har forskjellig størrelse fordamper og kondenserer med forskjellig hastighet. 18O er størst og diffunderer saktere enn 16O. Den molare forekomsten av isotoper er angitt som den sjeldneste isotopen dividert på den vanligste isotopen uttrykt som ppm. For oksygen er den mest sjeldne 17O og den vanligste 16O.  17O/16O er lik379.9 ±1,6 ppm, 18O/16O er lik 2005.20 ± 0.43 ppm. SI-enheten for temperatur i kelvin (K) er nå definert ut fra Boltzmanns konstant. Tilsvarende standarder karbon er delta-C|3 (δ13C), nitrogen delta N-15 (δ15N) og delta svovel-34 (δ34S).

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 10. sep. 2022 11:32 - Sist endret 10. sep. 2022 11:32