Foraminiferene er omgitt av mangekamret skall med porer. Skallet med små porer inneholder vanligvis flere kammere organisert i spiraler, halvsirkler eller i serie, forbundet med en foramen (åpning) Skallet er laget av kalsiumkarbonat, men også organisk materiale, kisel (silisium) kan brukes. De mangler klorofyll og flageller, og lever marint fastsittene (bentisk) i sand, på stein, på alger eller frittsvømmende (planktonisk). Cytoplasma kan gå ut gjennom hull i skallet (podia, gr. pous - fot). Cytoplasmautvekstene er klebrige og sammenhengende og kan fange bytte. Beveger seg med retikulopodier (tynne pseudopodier). Cytoplasmastrenger i tynne pseudopodier kan dannes protoplasmanett (retikulopodier) som brukes til fangst av mikroorganismer. Skall fra foraminiferer har dannet "White Cliffs of Dover" i England, sammen med andre karbonatorganismer. Noen har generasjonsskifte mellom haploide/diploide former, og mellom kjønnet (gametgenerasjon) og ukjønnet generasjon (shizontgenerasjon).. Noen mangler kalkskall og er omgitt av organisk materiale, noen lager et beskyttende lag med sand og annet partikulært materiale. Foraminiferer på store havdyp inngår sedimentært i meiofauna (meiobentos, størrelse 50 µm - 1000 µm=1 mm), som også kan nedbryte fytodetritus. De første foraminiferene fra Kambrium hadde ikke skall, men skallformene utviklet seg i periodene Karbon og Perm. Stor utbredelse i de geologiske tidskalaene perioden Kritt, og epokene Eocen og Miocen. Globigerina lever pelagisk og kan gi tykt slam, og denne sammen med Textularia kan inngå i skrivekritt. Elphidium; Pilulina. Nummulites finnes i lag fra Tertiær. Foraminiferskall kan dekke oljeforekomster og fungerer som indeksfossiler.
Cercozoa (gr. cerco - stav)
Omfatter foraminiferer og aktinopoder (actinopoder , Actinopoda). Amøboide celler, ofte med hardt ytre skall (testa) som det går cytoplasmautstikkere igjennom. Actinopoder har utvekster gjennom skallet kalt aksopoder som brukes til å fange bytte. En samling mikrotubuli gir styrke til aksopoden.