SI-systemet

Internasjonalt SI-system for måleenheter innen naturvitenskap bestående av sju grunnleggende basisenheter (SI-enheter) kg, s, m, mol, K, cd og A som deretter blir brukt til avledete måleenheter.

SI-systemet for måleenheter (The International System of Units, Le Système International d'Unités) ble etablert i 1960 og oppdateres av Generealkonferansen for vekt og mål (CGPM, General Conference on Weights and Measures / Conférence Générale des Poids et Mesures via meterkonvensjonen (Meter Convention, Convention du Mètre).  Meterkonvensjonen har etablert Det internasjonale byru for vekt og mål (BIPM,  International Bureau of Weights and Measures / Bureau International des Poids et Mesures) i Paris og  CIPM  (International Committee for Weights and Measures / Comité International des Poids et Mesures).

SI-systemet har et sett med grunnleggende måleenheter basert på desimaler, og fra disse basisenhetene utledes de andre måleenheten som anvendes innen all naturvitenskap. I definisjonen av de sju basisenhetene inngår fysiske konstanter med eksakte tallverdier definert av SI. Ingen av basisenhetene er lenger basert på fysiske objekter slik som den internasjonale prototypen for et kilogram, bare av konstanter fra fysikken. Fra basisenhetene er det definert avledete måleenheter. Basisenhetene med tilhørende definerte konstanter anvendes i dimensjonsanalyse

Tid (sekund (s))

Hyperfin transisjonsfrekvens for isotopen cesium-133 ΔvC= 9191631770 herz (Hz)

Sekund er definert som den numeriske verdien av cesiumfrekvensen ΔvCs for en uforstyrret hyperfin transisjonsfrekvens for cesiumisotopen cesium-133, som er lik 9192631770 Hz (s-1).

Lengde (meter (m))

Lyshastigheten i vakuum c = 299792458 meter per sekund (m s-1).

En meter (m) er lengden lys beveger seg i vakuum i et tidsintervall lik 1/299792458-del av et sekund.

Masse (kilogram (kg))

Plancks konstant  h = 6.62607015∙10-34 joule sekund (Js)

SI-enheten for masse er kilogram (kg). Den er beregnet ut fra Plancks konstant h = 6.6260715∙10-34 joule sekund (Js), som er lik kilogram per kvadratmeter og sekund (kg m-2s-1).

Elektrisk strøm (ampere (A))

Elementærladningen e = 1.602176634∙10-19 coulomb (C)

En ampere er definert ut fra en fast bestemt numerisk verdi av elementærladningen e = 1.602176634∙10-19 C og enheten Coulomb (C) som er lik ampere sekund (As).

Stoffmengde (mol (mol))

Avogadros konstant NA = 6.02214076∙1023 per mol (mol-1)

Termodynamisk temperatur (kelvin (K)

Bolzmanns konstant k = 1.380649∙10-23 joule per kelvin (J K-1 eller J/K)

Den er beregnet ut fra en fast bestemt verdi av Bolzmanns konstant k = 1.380649∙10-23 joule per kelvin (J K-1 eller J/K) som er lik kg m2 s-2 K-1.  hvor massen kg er definert ut fra Plancks konstant.

Lystyrke (candela (cd))

Lysstyrke slik den blir oppfattet av vårt øye. Monokromatisk lys Kcd  = 540∙1012 Herz (Hz) som er lik 683 lumen per watt (lm W-1)

 Candela er definert ut fra monokromatisk lys med frekvens= candela steradian per watt (cd sr W-1)= cd sr kg-1 m-2 s3.

Avledete enheter

1 newton (N) er kraften som trengs for å akselerere en masse på ett kilogram en meter per kvadratsekund: 1N =1kg ∙1m s-2.

1 elektronvolt (eV): 1 eV= 1.602176634 ∙10-19 joule (J)

Grader i vinkelmåling 1o=(π/180) radianer (rad)

Trykk: pascal (Pa) (kg m−1 s−2 eller N m-2)

Frekvens: hertz (Hz) (s−1)

Kraft: newton (N) (kg m s−2)

Energi: joule (J) (kg m2 s−2 eller N m = Pa m3)

Effekt: watt (W) (kg m2 s−3 eller J s-1)

Elektrisk ladning: coulomb (C) (A s)

Elektrisk potensial: volt (V) (kg m2 s−3 A−1 eller W A-1 = J C-1)

Elektrisk resistans: (ohm, Ω ) (kg m2 s−3 A−2 eller V A-1)

Elektrisk konduktans: siemens (S, Ω−1) (kg−1 m−2 s3 A2)

Kapasitans: farad (F) (kg−1 m−2 s4 A2 eller C V-1)

Elektrisk feltstyrke: volt per meter (V m-1) (m kg s−3 A−1)

Strømtetthet: ampere per kvadratmeter ( A m-2) (j)

Elektrisk ladningstetthet: coulomb per kubikkmeter (C m-3) (A s m−3)

Overflate ladningstetthet: coulomb per kvadratmeter ( C m-2) (A s m−2)

Magnetisk feltstyrke: ampere per meter (A m-1) (H)

Permittivitet: farad per meter (F m-1) (m−3 kg−1 s4 A2)

Magnetisk flukstetthet: tesla (T) (kg s−2 A−1 eller Wb m-2)

Magnetisk fluks: weber (Wb) (kg m2 s−2 A−1 eller V s)

Induktans: henry (H) (kg m2 s−2 A−2 eller Wb A-1)

Katalytisk enzymaktivitet: katal (kat) (mol s−1)

Lysfluks: lumen (lm) (cd sr)

Belysningsstyrke: lux (lx) (cd sr m−2 eller lm m-2)

Luminans: candela per kvadratmeter (cd m-2) (Lv)

Romvinkel: steradian (sr) (m2 m-2)

Areal: kvadratmater (m2) (A, ikke forveksl med ampere A)

Volum: kubikkmeter (m3) (V)

Hastighet: meter per sekund (m s-1) (v)

Akselerasjon: meter per kvadratsekund (m s-2) (a)

Bølgetall: resiprok meter    (m−1)   (σ, ṽ)

Tetthet:  kilogram per kubikkmeter (kg m-3) (rho, ρ)

Dynamisk viskositet: pascalsekund (Pa s) ( kg m−1 s−1)

Overflatespenning: newton per meter (N m-1) (kg s−2)

Kraftmoment: newtonmeter (N m), dreiemoment, (kg m2 s−2)

Varmeflukstetthet: watt per kvadratmeter (W m-2) (J m-2 s-1 eller kg s−3)

Termisk konduktivitet: watt per meter-kelvin (W m-1 K-1) (m kg s−3 K−1)

Energitetthet: joule per kubikkmeter (J m-3) (kg m−1 s−2)

Varmekapasitet: joule per kelvin (J K-1), entropi, (kg m2 s−2 K−1)

Spesifikk varmekapasitet: joule per kilogram-kelvin (J kg-1 K-1) (m2 s−2 K−1)

Permeabilitet: henry per meter (H m-1) (kg m s−2 A−2)

Spesifikk energi: joule per kilogram (J kg-1) (m2 s−2)

Molar energi: joule per mol (J mol-1) (kg m2 s−2 mol−1)

Vinkelhastighet: radianer per sekund (rad s-1) (s−1)

Vinkelakselerasjon: radianer per kvadratsekund (rad s-2) (s−2)

Eksponering X-ray og γ-stråling: coulomb per kilogram (C kg-1) (As kg−1)

Konsentrasjon: mol per kubikkmeter (mol m-3)  

Massekonsentrasjon: kilogram per kubikkmeter (kg m-3) (ρ)

Tilbake til hovedside

Publisert 22. nov. 2021 15:29 - Sist endret 24. nov. 2021 12:01