Begrepet skiftende baseinjesyndrom ble innført av den franske marinbiologen Daniel Pauly i Anecdotes and the shifting baseline syndrome of fisheries, (Trends Ecol Evol.10(10) (1995)430) hvor han observerte at fiskeforskere laget seg sin egen baselinje for fiskestørrelse og artssamennsetning som de brukte til å studere endringer. Daniel Pauly er kjent for sine studier av menneskets påvirkning, overfiske, og fiskerikriminalitet på globale fiskepopulasjoner. Såkalt IUU-fiske, Illegalt, Urapportert og Uregulert fiske uten kontroll.
Den naturen Theodor Caspari, Åsmund Olavsson VinjePeder Christian Asbjørnsen så og beskrev er det bare noen få småsmuler igjen av. I Norge finnes det knapt områder som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet.
Fra egen barndom: Bilkjøring på 1950-tallet med frontvindu og frontlykter klisterdekket med knuste insekter. Bygdeveien en grusvei med et hav av markblomster i veikanten. Flere sanglerker i kor over jordene. Aurstadmåsan med mange hekkende par med storspove med sin vemodige pipetone og sang. Viper på vårpløgsla. Store flokker med buldrende og sjooende orrfugl i vårspill. Kvitrende låvesvaler inn og ut gjennom låvegluggene. Taksvaler og låvesvaler høyt eller lavt avhengig av været. Blåglinsende stærpar i den gamle hule apalen i gagen. Tårnseilere i stup under taksteinen på bua. Måltrosten i skoga. Rødstrupen («tiruklokka» på tiurleiken. Hvor ble det av tranene (Grus grus) vi så på fugletrekket nordover og ga trompetsøt på myrene om våren? Borte vekk. I min ungdom kunne jeg se store flokker med orrfugl beite i bjerkene om vinteren og buldre tsjoe i stort antall på myrene om våren. Borte. Store meiseflokker med toppmeis, svartmeis, granmeis og fuglekonge på leiting etter mat på stammer og greiner i den gamle granskogen om vinteren når man gikk på ski i løssnøen uten preparerte skiløyper. Borte.Alt dette finnes ikke lenger. Dette var min baselinje. Grusveiene ble dekket av oljegrus, seinere asfalt. Det ble ugrassprøyting av kantvegetasjon langs veien. På begynnelsen av 1970-tallet kunne vi få stor torsk på kroken ved stangfiske fra land ved Nevlunghavn. Så ble også det stopp. Stortorsken forsvart. Hvor var det blitt av alle ærfuglene vi pleide se og høre? Den knortende rugda ? Sangfuglkoret om våren har stilnet. Vet ikke om det var bare meg, men våren 2022 var det første gang jeg ikke hørte løvsangeren, det skyldes ikke dårlig hørsel, den som var Norges vanligste sangfugl. Det virket som bokfinken hadde overtatt. Bestandene av hettemåke, makrellterne, vkrykkje, gråmåke, ærfugl og tjeld er synkende. Svarttrost, kjøttmeis, blåmeis og skjære som har tilpasset seg mennesket finnes jo fremdeles. Men...Man blir melankolsk og nitrist ved å se hva vi driver med.
Tilpasning
Stor evne til tilpasning til det eksiterende og skiftende miljø har gjennom evolusjonen gitt mennesket mange fordeler. Denne tilpasningsevnen kan nå føre oss inn i en blindgate. I stedet for å gjøre noe med vår levemåte som skaper miljøødeleggelse så tilpasser vi oss vekslende tørke og skogbranner, styrtregn, flom, havstigning, ogøkende havtemperatur.. Det går lite inn på oss at andre arters leveområder blir ødelagt. Arter utryddes. Havet er søppelfylling. Miljøgifter akkumuleres i næringskjedene. Det blir verre for hver menneskegenerasjon. Synkende fødselstall blir sett på som en katastrofe i stedet for en fordel. Snart er det bare igjen landbruksområder, produksjonsskog, husdyr og beitedyr, jaktbart hjortevilt, fugler avhengig av fuglebrett med mat, kråer og skjærer samt rotter. Der det før var uberørt natur er det nå vindmøller, solcellepanelparker, kraftlinjer, vannkraftdemninger, veier, asfalt industriparker, gruveanlegg og hyttebyer og tilrettelagt natur. Noe som forstyrrer samfunnsutviklingen, vekst, verdistigning og velstandsøkning er upopulært.
Ingen har sagt at det blir lett å stoppe ferden inn bindeveien, men en start er å godta og tilpasse oss synkende fødselstall. Det dumme er at fødselstallene fremdeles stiger i Afrika og deler av Asia, ofte i land med lite ressursgrunnlag, noe som resulterer i store destabiliserende flyktningestrømmer. Håpet ligger i matriarkatets oppvåkning, og at mennesker finner annen mening med livet enn å etterlate seg flest mulig etterkommere. En selvbeskrivelse personaliaspalten i papiravisen avsluttes med at vedkommende bidro ikke til økning av Jodens folketall gir et stort pluss. Synkende folketall medfører redusert vekst, mindre handel og resulterer i at globale økonomiske systemene må endres. Jordens økosystemer kan bli reddet slik at kommende slekter også kan få se hvordan naturen så ut i «gamle dager».
Miljøforkjempere: Den forutseende Jørgen Randers som tidlig engasjerte seg i miljøspørsmål og var medforfatter i boka Hvor går grensen? (e Limits to Growth) fra 1972. Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen og filosofen Peter Wessel Zapffe.
_-_vanellus_vanellus_(064d).jpg)
Vipe sammen med en rekke andre fuglearter tilknyttet det gamle landbrukslandskapet har nå blitt en sjeldenhet: sanglerke, låvesvale, taksvale, stær og gulspurv . Synkende bestand av sjøfugl grunnet overfiske og havforurensing, nedbygging av strandbiotoper samt menneskeintrodusert mink, rotter og katter som predaterer bakkerugende fugl. Islag under snøen om vinteren grunnet temperaturstigningen reduserer smågnagerbestanden og lemenår, som resulterer i nedgang i bestanden av snøugle, lappugle, hubro og andre rovfugl. Når vi fjerner toppredatoren ulv vokser bestanden rødrev som jakter fugl. Fugler blir drept av roterende vindturbiner. Storspove og brushane forsvinner.
Natur og kultur
Det er ingen Sjeldenhed tidligt om Vaarmorgnerne at høre Aarfuglen spille ved Christiania, naar man staaer paa Agershuus eller Tøienhaven; udover mot Frogneraasen, Grefsenaasen og Ryenbjergene hører man den da stedse i godt Veir. P P Chr Asbjørnsen,i Naturhistorie for Ungdommen (1840).