Disse kalles mesopelagiske planktivore (l. vorare – spise, spiser plankton (gr. plangktos – vandrer), planteplankton (fytoplankton) eller dyreplankton (zooplankton). På menyen finnes appendikularier (kappedyr), amfipoder, copepoder e.g. raudåte (Calanus finmarchius) , kopepoden Metridia longa og norsk storkrill (Meganyctyphanes norvegica).
Vertikale vandringer styrt av lyset er en antipredasjonsstrategi og furasjeringsstrategi. Temperaturen er relativt stabil i sonen. Noen arter i sonen har bioluminiscens.
Mesopelagiske fisk
Mange små fiskearter foretar vertikale vandringer (migrasjoner) i vannmassene gjennom døgnet. Om natten vandrer de opp til det næringsrike overflatevannet og om dagen går de ned i dypet, en antipredatorstrategi. Mesopelagiske fisk er vanligvis små, lengde 2-15 cm. Vanligvis er levetiden kort, bare noen få år, men arter i polare strøk kan bli eldre og større. Siden mesopelagiske fisk vanligvis er små gyter de færre egg og kan ha lav fekunditet. Fiskelarvene fra mesopelagisk fisk vokser opp i epipelagisk sone. Både egg og larver kan ha indre flytekammere som gir oppdrift til overflaten, seinere erstattet av svømmeblære slik at de voksne kan forflytte seg til mesopelagisk sone. Mesopelagiske fisk danner en viktig del av næringskjedene i havet.
Kolmule (Micromesistius poutassou) har varianter i både mesopelagisk og epipelagisk sone.
Laksesild (Maurolicus muelleri) som er batypelagisk hvor de voksne individene (adulte) kan gå ned til 1500 m havdyp og vandrer i vannkolonnen opp til ca. 200 m. Imidlertid om natten kan de gå opp til havoverflaten ca. 50 m dyp for å beite. De unge individene laksesild lever i de øvre 100 meter av vannsøylen og går opp til overflaten om natten.
Nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale) er en av artene som foretar vertikal døgnvandring hvor de forsøker å unngå de høyeste lysfluksen i overflatevannet.