Kappedyr

Kappedyr, også kalt tunikater (Tunicata/Urochordata/Acrania, l. tunica - kappe; gr. oura - hale; l. chorda - ryggstreng) er marine frittlevende ryggstrengdyr (kordadyr),  fastsittende usegmenterte deuterostome dyr delt i kropp og hale, men som mangler beinvev og hode.

Bare larvestadiet som ligner et rumpetroll har ryggstreng, med en primitiv notochord (skjelettstreng) langs ryggen. Den pelagiske larven har svelg med gjellespalter,  hale med dorsal ryggstreng , dorsalt hult nerverør, og segmenterte muskler. Coelomet er redusert og er en enterocoel dannet fra urtarmen. Kroppen hos voksne dyr er omgitt av en bløt, laraktig, og gjennomsiktig  kappe (tunica) skilt ut av epidermis, bestående av celluloselignende karbohydrat, tunicin. Sjøpunger har to åpninger, en innstrømningsåpning som frakter vann og næringspartikler til gjelletarmen hvor vannet filtreres til peribranchialhule, videre til kloakk og utstrømsåpning. De er suspensjonsspisere og maten fanges av slim utskilt av celler fra en endostyle, en spalte langs svelget.  Næringspartikler bringes fremover ved en flimmerrenne til spiserøret og mage, tarm  og utstrømsåpning.  I den fremre del av larven finnes uparret øye og statocyste.  Larven som er en del av zooplankton svømmer rundt og etter en tid fester seg fast med forenden som har tre klebekjertler. I metamorfose forsvinner halen, ryggstrengen og mye av nervesystemet,  og munnåpningen forskyves dorsalt bakover til enden motsatt hvor den er festet. Kappedyret blir tønneformet og kan ligne svamp eller hjuldyr.  Blodomløpet har ventralt hjerte hvor sirkulasjonsretningen kan endre seg. De fleste er hermafroditter, og kappedyr har både ovarier og testikler. Noen tunikater som formeres aseksuelt danner kolonier. Underrekken kappedyr omfatter klassene halesekkdyr (Larvacea), sjøpunger (Ascidiacea) og salper (Thaliacea).

Klasse Halesekkdyr/Appendikularier (Larvacea/ Appendicularia/ Copelata)

(l. larva - spøkelse)

Ca. 70 arter. Halesekkdyr er larveliknende voksne (paedomorfe; gr. pais - barn; morphe - form)som  flyter planktoniske frittlevende, og har et gelatinøst hus med filterapparat som fanger bytte. De er glassklare eller farget. Huset skiftes med jevne mellomrom når filtreringsapparatet går tett. Halesekkdyr har to gjelleåpninger og gjelletarm. Vannet går gjennom munnen og ut gjennom et par gjellespalter (gjelletarm). De beholder halen, og ryggstrengen (chorda) finnes bare i halen. Halen brukes til framdrift. Overhuden med kjertler skiller ut slim som fanger mikroplankton. Det er ett øye på venstre side av hjernen. Segmenterte muskler finnes i halen. Nervene med ganglier i hvert segment. Rørformet organ under hjertet. Fritillaria borealis. Oikopleura dioica. Walter Garstand foreslo i 1928 at det kan skje utvikling av larvestadiet ved paedomorfose.

Klasse Sjøpunger/sekkdyr (Ascidiaceae/Tethyodea)

(gr. askilion - liten veske; eng. ascidians/sea squirts)

Ca. 2.000 arter.  Klassen Ascidiaceae er parfyletisk. Sjøpunger er fastsittende marine tønneformete filterspisere, omgitt av gele- og læraktig gjennomsiktig kappe bestående av cellulose. De lever enkeltvis eller i koloni, på fast bunn eller planter. Vanlig på grunt vann. I våre farvann er sjøpungene vanligvis ettårige. Mangler hode. Nervesystemet er lite utviklet. Sjøpunger har U-formet tarm som gir to åpninger mot oversiden:  Innstrøms munnåpning omgitt av tentakler, og en utstrømsåpning (anusåpning/kloakkåpning).  Ernæringen er spesiell med en gjelletarm (pharynx) med mange gjellespalter dekket av cilier. Gjellespaltene åpner seg mot et hulrom (atrialrom/peribranchialhule; l. atrium - kammer) som omgir gjelletarmen. Ventralt på gjelletarmen går en renne (bukfure, endostyle) kledd med cilier og slimkjertler. Slimet transporteres via kantene og slimet fanger opp partikler. Gjelletarmen virker som filterapparat og filtrer vekk plankton. Ligner i så måte lansettfiskene. Hele kroppen er omgitt av en gelatinøs tunika som også inneholder blodkar og cellulosefibre (tunicin). Hjerte i perikardium, to store årer på hver side av hjertet og åpent blodkarsystem. Blodstrømmen kan skifte bevegelsesretning. Blodceller inneholder forholdsvis mye av grunnstoffene vanadium og niobium. Nerverøret er borte hos de voksne. Ganglion i hode hos de voksne, med hjerneganglie på dorsalsiden av gjelletarmen. Hermafroditter med kryssbefruktning. Knoppskyting og stor evne til regenerering gir kolonier. Befruktning skjer i vannet. Pelagisk larve og metamorfose. Zygoten klekkes som "rumpetrollarve" med kraftig hale som den svømmer med. Den gjennomsiktige larven har alle chordatrekkene med ryggstreng (notochord), hul dorsal nervestreng, stort svelg med endostyle og gjellespalter, og postnatal hale som brukes til fremdrift. Fester seg med hodet ned, halen og chorda forsvinner, nervestrengen reduseres til en nerveknute og øynene forsvinner. Det voksne dyret mister alle chordatrekkene bortsett fra gjellespaltene med endostyle. Salper/ildpølser driver i sjøen. Ildpølser er en rørformet selvlysende koloni. Appendicularier beholder halen. Tarmsjøpung (Ciona intestinalis) er gjennomsiktig med grønnfarget kappe og rødfargete indre organer. Corella parallellogramma. Ascidia. Botryllus. Ildpølser (Pyrosoma) danner frittsvømmende kolonier. Stikkelsbærsjøpung (Dendrodoa grossularia). Noen danner kolonier f.eks. Clavellina. Sammensatte sjøpunger i en f.eks. kolonisekkdyr (Botryllus schlosseri). Diplosoma; Didemnum; Sidnyum.  Lissoclinum patella er et kolonisekkdyr og sjøpung i tropiske farvann som lever i symbiose med proklorofytten Prochloron didemni

Klasse Salper (Thaliaceae)

(gr. thalia - overflod; eng. salps/thaliaceans)

Ca. 70 arter. Salper er flytende gjennomsiktige kolonier som lever pelagisk og oseanisk. De er tønneformete, og muskulaturen er ordnet i bånd rundt kroppen.  Munnåpning finnes i den ene enden og kloakkåpning i den andre. Muskelsammentrekninger i veggen gir vannstrøm som kan brukes til bevegelse/svømming. Det er generasjonsveksling (megagenese) mellom ukjønnet og kjønnet generasjon. Kjønnet generasjon lages ved knoppskyting fra ukjønnet individ. Ekskresjonsorganer som protonefridier. Kan ha lysorganer. Rørsalper eller ildpølser (Pyrosoma) kan lyse ved hjelp av bakterier. Doliolum; Salpa.

Orden Egentlige salper (Salpida)

Egentlige salper er glassklare dyr omgitt av geléaktig stoff. Muskelbånd går ikke helt rundt, avbrutt på ventralsiden. Det finnes en stor gjelletarm på buksiden med en bukfure (endostyle) på buksiden og flimmerbue på hver side. Gjellesekken munner ut i peribranchialhulen. Dorsalt hjerneganglie. Ett øye. Det finnes to morfologiske forskjellige former:

1) Kjønnsløse solitære salper som danner fra en stolo prolifer en kjede med individer som blir til kjønnsindivider. Kjønnsindividene løsner og svømmer omkring og deler seg.

2) Kjønnete kolonidannende salper som er protogyne hermafroditter. Det lages egg hvor spermen kommer fra en annen kjede med salper. Hvert individ har ett egg i en rugesekk hos hunnen.

Orden Tønnesalper (Doliolida)

Tønnesalper er oseaniske dyr i varme farvann. De har sammenhengende ringformete muskelbånd. Gjellespalter i gjelletarmen. Mangler øye. Solitære kjønnsindivid har egg som gir larve med chordahale. Larven gir et ukjønnet individ som igjen lager vandreknopper fra en stolo. Vandreknoppene beveger seg til et vedheng på dyret. Lateralknoppene på siden blir til sterile næringsindivider. Midtrekken er kjønnsløse og på disse utvikles kjønnsindivider.

Orden Pyrosomida

Pyrosomer i slekten Pyrosoma (gr. pyro - ild; soma - kropp) er kolonidannende frittflytende tunikater som hører med til plankton, bestående av  tusenvis av enkeltindivider, zooider, innleiret i en gelatinøs tunika. Zooidene har åpninger både på innsiden og utsiden av det rørformete dyret. Som navnet Pyrosoma tilsier har de bioluminiscens, med bølger av lys som beveger seg gjennom kolonien.  Pyrosomer lever i varmt hav og forflytter seg med havstrømmer. Pyrosoma atlanticum.

Klasse Sorberacea

Karnivore dypvannsformer.

Teksten er hentet fra Deuterostomia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 12:16 - Sist endret 28. feb. 2019 12:39