Atmosfæren

Værsonen. Atmosfære. Et tyngt lag med luft i form av gasser som dekker jordoverflaten opp til 10 kilometer ved midlere breddegrad, 18 km ved ekvator, en troposfære som går opp til tropospausen. Over denne følger stratosfære opp til stratospause høyde 50 km, og som inneholder et lag med ozon (stratosfæreozon). Over denne følger mesofære opp til mesopause 80 km, og øverst termosfæren opp til 120 km.

Lufttemperaturen minsker med høyden opp til tropspause og stiger igjen i stratosfæren.Lufttrykket som minsker med høyden ca. 10-12 Pascal per meter. 

Gamle måleenheter for atmosfæretrykk millimeter kvikksølg (Hg) eller torr, men fremdeles måles blodtrykk i mm Hg, Meterologene er mer tilpasset den nye tid og kan angi lufttrykk i hektopascal, hvor de tidligere brukt millibar. 

760 torr= 1 atmosfære

1 mm Hg= 1 torr= 0.133 kPa

1 standard atmosfære = 101325 Pa = 101.325 kPa= 0.101325 MPa.

Atmosfæren inneholder ca. 78% nitrogen (N2), 21% oksygen (O2), edelgasser (0.05%), karbondioksid (0.04%), vanndamp (H2O), metan, m..fl. som inngår i store luftstrømmer med vind som påvirker vær og klima. Vanndamp er lettere enn luft og stiger opp inntil dampen kondenseres til skyer.  Mengden karbon i atmosfæren er ca. 720∙1012 kg C i form av CO2 og ca. 1200∙1015 kg oksygen. Oksygen tapes ved respirasjon og forbrenning, og tilføres via oksygenprodusernede fotosyntese. Karbondioksid produseres ved respirasjon og tas opp ved karbonfiksering. Atmosfæren er en del av biosfæren og står i kontakt med hydrosfæren, pedosfæren, kryosfæren og litosfæren. Drevet av energi fra Sola er det i atmosfæren gigantiske gobale biogeokjemiske sykluser av grunnstoffer. Atmosfæren inneholder også partikulært materiale i form av sandstøv, luftforurenninger fra industri og trannsport, samt aske fra vulkansk aktivitet. 

Innholdet i atmosfære

En tørr atmosfære uten vanndamp inneholder: Nitrogen (N2, 78.084%), oksygen (O2, 20.946%), argon (Ar,0.9340%), ,karbondioksid (CO2, 0.0415%), neon (Ne, 0.001818%), helium (He, 0.000524%), metan (CH4, 0.000187%), krypton (Kr, 0.000114%), hydrogen (H2, 0.00055%), lystgass/dinitrogenoksid (N2O, 0.00003%), karbonmonoksid (CO, 0.00001%), xenon (Xe, 0.000009%), ozon (O3, 0.000007%), nitrogendioksid (NO2, 0.000002%), dessuten spormengder av svoveldioksid (SO2), hydrogensulfid (H2S),  jod (I2), ammoniakk (NH3), flyktige organiske karbonforbindelser (VOC), luftforurensninger m.fl.

Vanndamp i atmosfæren, har varierende konsentrasjon og påvirker også %-innholdet for de andre gassene som til sammen skal gi 100%,  vanndamp (H2O, 0 – 3%). Derfor angis innholdet av gasser i tørr luft uten vanndamp.

Atmosfæren har masse ca 5.15∙1015 kg. Kármán linjen 100 km over havoverflaten danner grensen mellom atmosfæren og verdensrommet.

Fra en romferge i termosfæren kan man se at atmosfæren får oransj farge, stratosfæren hvitaktig og øverst blåfarget mesosfære.

Tilbake til hovedside

Publisert 6. apr. 2021 12:24 - Sist endret 25. juni 2021 10:11