Grunnstoffene i samme periode har ofte mange like egenskaper grunnet felles struktur på ytre elektronskall. Det betyr at strontium og kalsium oppfører seg likt. For eksempel vil radioaktivt strontium-90 med halveringstid ca. 29 år bli tatt opp av opptakssystemet for kalsium og blant annet innleiret i beinvev hos dyr og mennesker. Såkalt «hardt vann» inneholder mye kalsium- og magnesiumioner. Bariumnitrat (Ba(NO3)2 og strontiumnitrat (Sr(NO3)2) blir brukt pyroteknisk for å gi henholdsvis rød og grønn farge i fyrverkeri.
Berylllium
Berylllium, atomnummer 4, elektronkonfigurasjon [He]2s2 eller 1s22s22p62s2, finnes i mineralet beryll. Salter med beryllium er giftige. Oppdaget av Wöhler og Bussy i 1828 ved reduksjon av berylliumklorid med kalium.
Magnesium
Magnesium, navn etter Magnesia, atomnummer 12, elektronkonfigurasjon [Ne]3s2. Magnesium finnes som silikater i olivin og hornblende. Andre magnesiummineraler er augitt, biotitt, talk, dobbeltsaltet dolomitt (CaMg(CO3)2), magnesitt (MgCO3), kiseritt (MgSO4∙H2O), karnal (KMgCl3∙6H2O), kainitt (KMgClSO4∙3H2O). Havvann inneholder mye magnesium. Bittersalt / epsomsalt er heptahydratet av magnesiumsulfat (MgSO4∙7H2O). Metallisk magnesium brenner med en sterk hvit flamme.
Kalsium
Kalsium, atomnummer 20, elektronkonfigurasjon [Ar]4s2, finnes i mineralene kalkspat (CaCO3), kritt, kalsitt, gips, fosforitt, feltspat og anhydritt (CaSO4). Kalsiumklorid (CaCl2) og kalsiumsulfat (CaSO4) brukt som tørkemiddel. Finfordelt kalsiumsulfat (CaSO4∙2H2O), hvit og gjennomskinnelig i gift brukt i vaser og prydgjenstander.Gips oppvarmet til 120-200oC gir anhydratet (CaSO4).
Kalksalpeter (Norgessalpeter) er dobbeltsaltet NH4Ca5(NO3)11∙2H2O brukt som plantegjødsel
I kalkovner ble kalsiumkarbonat (CaCO3) ved høy temperatur omdannet til brent kalk, kalsiumoksid (CaO)
CaCO3 → CaO + CO2
Kommunevåpenet for Bærum viser en stilisert kalkovn. Flere gårder i Bærum produserte kalk til bygging av Akershus festning.
CaO løses i vann under sterk varmeutvikling og danner lesket kalk.
CaO + H2O → Ca(OH)2
Bruker man mye vann blir det kalkvann. En blanding av lesket kalk, sand og vann tar opp CO2 og ble tidligere brukt som kalkmørtel til muring
Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
Blåveis er en plante som er vanlig på kalkrik berggrunn.
Kalisiumkarbonat (CaCO3) kan finnes som kalkspat (kalsitt) eller argonitt. Kalsitt inngår i kalkstein og marmor. Skallet på muslinger, foraminiferer, og koraller samt fossile trilobitter består av kalsitt. Kalsitt kan være fargeløs (glassaktig dobbeltbrytende), hvit eller ha andre farger fra andre mineraler. Dobbeltbrytning av lys gjennom glassklar kalsitt ble oppdaget av den danske fysikeren Rasmus Bartholin (1625-1698) jfr. Snells brytningslov og Nicolprisme (William Nicol).
Aragonitt er også kalsiumkarbonat men har en annen krystallstruktur (navn etter Molina de Aragón i Spania) i form av prismer, nåler, pyramider, eller heksagoner. Perler dannet fra sandkorn i perlemuslinger består at lag med proteinet conchiolin og heksagonal aragonitt. På innsiden av muslingskall kan det være perlemor, aragonittkrystaller limt sammen vekselvis i tynne lag med conchiolin. En biomineralisering fra periostracum (gr. peri- omkring; ostracon- skjell), utskilt fra epitelceller i periostrakalkjertelen i mantelen. Periostracum blir laget fra proteinet periostracin som kryssbindes med difenoler i samvirke med enzymet tyrosinase og danner en meget bestandig struktur. Perlemor gir lysbrytning og regnbuefarger (iriserende), en type strukturfarger som skyldes refleksjon fra en periodisk flerlaget struktur som lyset kan trenge inn i. De to repeterte lagene har forskjellig refraksjonsindeks og interferens gir opphav til forskjellige farger. Blekksprutskall (Nautilus) kan ha iridens ved at overlappende lag virker om et gitter. Et gitter er streker på et speil som gir diffraksjon og deler opp i sine forskjellige bølgelengder. Perlemor brukt til dekor. Conchiolin består av en kompleks blanding av fiberproteiner (skleroproteiner, gr. skleros – hard).
Kalsiumkarbid (CaC2) blir laget fra brent kalt, kalsiumoksid (CaO) og kull (C) i en elektrisk lysbue ved ca. 2200oC.
CaO + 3C → CaC2 + CO
Kalsiumkarbid blandet med vann danner gassen acetylen.
Strontium
Strontium, atomnummer 38, elektronkonfigurasjon [Kr]5s2, i mineralet strontianitt (SrCO3) fra Strontian i Skotland og celesin (SrSO4)
90Kr (β-) → 90Rb (β-) → 90Sr (β-) → 90Y
Strontium-90 har halveringstid 29 år.
Barium
Barium, atomnummer 56, elektronkonfigurasjon [Xe]6s2. Bariumsulfat (BaSO4) er tungtløselig, Mineralet tungspat (baryt, gr. baryt - tung) inneholder bariumsulfat (BaSO4). Bariumsulfat løst i vann (tungtløselig 0.28 mg/100 g) gir dihydratet (BaSO4∙2H2O) anvendt som kontrastmiddel ved røntgenfotografering.
Radium
Radium, atomnummer 88, elektronkonfigurasjon [Rn]7s2, Finnes i Pechblende isolert og undersøkt av Marie Curie og Pierre Curie.Alle radiumisotopene er ustabile