Melatonin (N-acetyl-5-metoksytryptamin) ) er et hormon utskilt fra pinealkjertelen i mørke og som er med å regulere søvn i dag-nattsyklus. Noe melatonin blir også produsert i netthinnen (retina). Både biosyntese og frigivelse ut i blostrømmen aktiveres i mørke hvor fotoreseptorer frigir noradrenalin som aktiverer prosessen i dag-nattsyklus. Hos dagaktive dyr er mengden melatonin er høyest om natten mellom kl. 2-4 og påvirkes av årstid. Mengden melatonin i blodserumet synker med alder. Hos normale voksne er serumkonsentrasjon ca. 40 picomol (pmol) /L (dag) til 260 pmol/L (natt). Det er to melatoninreseptorer, GTP-bindende proteiner , ML1 med høy affinitet for melatonin og ML2 med lav affinitet. Signalveien går via syklisk AMP i samvirke med kalsium (Ca2+)-kalmodulin. Også hos nattaktive dyr stiger konsentrasjonen av melatonin om natten, men responsen er forskjellig fra dagaktive dyr.
Melatonin påvirker også reproduksjonsaktivitet for dyr med parringssesong. Øyet kan adaptere seg til varierende lysforhold. Selv om mennesket er et dagaktivt dyr har vi i netthinnen fotoreseptorer med rhodopsin. Et protein-pigmentmolekyl som deltar i nattsyn, men som blir forstyrret av eksterne lyskilder. Mennesket er et dagaktivt dyr og mister noen av kontrollen over omgivelsene i mørke, og har gitt opphav til mørkeredsel. Mørke krefter, mørkt sinn, bekmørke henspiller på det samme.
Pupillen som er den svarte åpningen i midten av den fargete regnbuehinnen (iris)virker som en aperturblender på objektivet i fotoapparatet og regulerer hvor mye lys som skal komme inn til netthinnen og således beskytter den. Er det mye lys lukker den seg og pupillen får liten diameter, i mørke åpner den seg, styrt av to muskler. Pupillen er svart fordi lite lys kommer ut av øyet, bortsett fra på bilder tatt i blitzlys. Hos noen kan pupillen ha forskjellig størrelse i to øynene (anisocoria). Formen på pupillen kan variere hos forskjellige dyregrupper, runde, ovale, spalte, firkantet, todelt. Katter, rev, krokodiller og slanger har vertikale spaltepupiller. Horisontal spaltepupill hos klovdyr (elg, rein. Spalteformete pupiller gir bedre beskytelse i sterkt lys, og reduserer lysmengen som treffer periferien av øyet. Er også koblet til lys som skal treffe områder for skarpsyn.
Hos menneske er pupillen rund og svart fordi alt lyset blir absorbert, mens andre dyr kan ha en oval pupille eller som en spalte. Pupillen utvider seg i mørke eller trekke seg sammen i lys. Regnbuehinnen (iris) er en avrundet diskformet struktur med varierende pigmentfarge i epitelet, ugjennomtrengelig for lys og omgir pupillen. Pupillen virker som en apertur i regnbuehinnen (iris) som tilpasser seg varierende lysmengde. Regulerer mengden lys som kommer inne i øyet via en ringmuskel i regnbuehinnen (sphincter pupillae) som trekker seg sammen i lys. Muskelen dilator pupillae gir utvidelse (dilatering) av pupillen tilpasset lite lys. Pupillen kan også utvide seg ved sterke følelser, overraskelse, redsel eller seksuell opphisselse. Pupillerefleksen blir brukt til å teste om regnebuehinnen fungerer som den skal. Pupillometer til å måle lys. Pupillerefleksen er styrt av parasymptiske nervefibre gjennom tredje hjernenerve (nervus oculomotorius) som deltar i bevegelse av øyet. Dilator pupillae er under sympatisk nervekontroll. Adrenalin gir utvidelse av pupillen, men også narkotiske stoffer som kokain. Pupillen minsker i størrelse av morfin, heroin, alkohol. Alkaloidet atropin isolert fra belladonnaurt (Atropa belladonna) gir utvidelse ved å blokkere ringmuskelen sphincter pupillae. Øyelinse (lens crystallina) virker som en samlelinse, og har sammen med bindehinnen (conjunctiva) og hornhinnen (cornea), fremre kammer (camera anterior bulbi) mellom regnbuehinne og hornhinne, samt det indre gllasslegemet (corpus vitreum) forskjellig brytningsindeks målt som dioptrier. Dioptri (D) lysbrytende egenskap til en linse. På utsiden av hornhinnen ligger en tårefilm.
Nattaktive virveldyr kan ha reflekterende tapetum lucidum bak netthinnen som sender lyset tilbake gjennom netthinnen og øker mengden tilgjengelig lys i øyet. Det er tapetum lucidum som gir lysende øyne hos pattedyr i nattemørket hvis de blir belyst med kunstig lys. Slikt øyeskinn kan også ha forskjellig farge. Tapeta lucida er forskjellig utformet hos forskjellige grupper nattaktive vertebrater. Hos noen dyregrupper er tapetum lucidum plassert i årehinnen (chorioidea) ligger mellom netthinne og senehinne (sclera). Hos bruskfisk er det er det et koriodalt tapetlag bestående av heksagonale krystaller med guanin som kaster lyset frem og tilbake de lysbrytende krystaller. Hos noen anvendes bindevevsfibriller.Taptum lucidum inneholder parallelle krystallstaver liggende i varierende vinkel i forhold til hverandre i planet parallelt med netthinnen (retina) . Basal lamina (Bruchs membran) er lite utviklet og epitelet i retina inneholder få pigmentgranuler. Lyset blir reflektert via tynnsjiktinterferens. Det er leukoforer i tapetum lucidum.
Den gule flekk (macula), kalt skarpsynsgropen (fovea centralis) er gir synsskarphet i lys. Fugler har to synsgroper (fovea) i netthinnen. Nattaktive fugl som ugler har øye med perifere staver. Cramptons muskel regulere pupullestørrelsen hos fugl.
Mørke på store havdyp
Organismer som lever i afotisk sone i mørke ved hydrotermiske undervannskilder lager organisk materiale ved kjemosyntese hos kjemolitotrofe bakterier. Mange dyr som lever i mørke på store havdyp kan produsere lys fra bioluminiscens som de bruker i kommunikasjon og predasjon.
Mørk energi og mørk materie i Universet
Mørk energi sender ikke ut elektromagnetisk stråling og sammen med mørk materie har de sin opprinnelse fra Universets opprinnelse og det finnes mange teorier innen kosmologi.
Litteratur