Natur

Omgivelsene bestående av alle de levende organismene og deres nedbrytningsprodukter som befinner seg i alle Jordens økosystemer i samvirke med klima og geologi. Naturens organismer dannet ved biologisk evolusjon fra de første cellene på Jorden samvirker med Jordens abiotiske verden i biogeokjemiske sykluser,  og danner komplekse næringskjeder og strukturer. Naturen kan deles inn i naturtyper og biomer. Det meste av den opprinnelige naturen på Jorden er i dag kulturpåvirket av menneskelig aktivitet, truet og til dels sterkt destruert. Krav om energi, metaller og materiell velstand går på bekostning av livskvalitet og bevaring av urørt natur.

Naturreservater, landskapsvernområder, nasjonalparker og marine verneområder forsøker å beskytte viktige biotoper mot forstyrrelser. Friluftsliv er bruk av naturen til naturopplevelse, avkobling, rekreasjon og fysisk aktivitet (trim). "Tilrettelagt" friluftsliv kan også bidrar til habitatfragmentering og påvirkning av plante- og dyreliv (lysløyper og slalombakker med lysforurensning, snøscooterløyper, brede skiløypetraseer, terrengsykkelstier, vannscootere med lydforurensning). Mange av Norges fjorder, vann og elver er permanent påvirket av industriforurensning og gruvedrift. Via lovverk og internasjonale avtaler forsøker man å beskytte restene av naturen mot ytterligere nedbygging og ødeleggelse.  Lov om naturvern (1954, 1970), Friluftsloven (1954), Naturmangfoldloven (1969), Forurensningsloven (1983), Miljøparagrafen i Grunnloven (§112), EUs vanndirektiv  (2000), Vannressursloven (2001), og  Plan og bygningsloven (2009). 

Natur- og miljøvernorganisasjoner danner pressgrupper som forsøker å påvirke politikere og deres vedtak. Norges naturvernforbund (1914). Natur og Ungdom (1967).  World Wide Fund for Nature (WWF, 1961) med norsk avdeling Norges Villmarksfond (1971). Samarbeidsgruppene for natur og miljøvern (snm) (1969) med bl.a. filosofene Sigmund Kvaløy Sætreng og Arne Næss, jfr. Mardølaaksjonen (1970).  Fremtiden i våre hender stiftet av Erik Dammann (1974).  Bellona (1986).

Natur i Norge (NiN)  er et system for klassifikasjon og beskrivelse av natur via en objektiv og etterprøvbar metode. 

Miljøregistrering i skog (MiS, NIBIO) med registrering av skog og livsmiljøer hvor skogbruket har ansvar for vern og bevaring nøkkelbiotoper, muligens noe "bukken og havresekken" SABIMA har en meget funksjon og rolle som interesseorganisasjon i beskyttelse av naturmangfoldet. Det samme gjelder Verdens villmarksfond (WWF) og de andre miljøorganisasjonene, siden dagens samfunn er preget av svært kortsiktig tankegang og profitt. 

Landskogtakseringen (NIBIO) med registrering av bestander og tilvekst av skog i Norge. På prøveflater (250m2) bestemmes volum, tilvekst og treslag, samt skogstruktur, biologisk mangfold og eventuelleskogskader. Fjernmåling via satelitt eler fly. 

En rekke institutter, stiftelser og etater deltar i overvåkning av naturens bedrøvelig tilstand: Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk polarinstitutt (NP), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges geotekniske institutt (NGI), Artsdatabanken, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn (SNO),  Klima- og miljødepartementet (KLD).  

Det er interessant når Miljødirektoratet og Lier kommune (2019) advarer mot giftig abbor i Tyrifjorden, samt perfluorerte stoffer. Holsfjorden, sidearm til Tyrifjorden, er drikkevannskilde, nå også planlagt som reservevannkilde for Oslo med ny overføringsledning, 

Klimaloven (Lov om klimamål av 01.01.2018) om gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Europakommisjonen arbeider med å utvikle en juridisk bindende klimalov.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) er et EU-byrå som gir uavhengig informasjon om naturmiljøets tilstand.

Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon EIONET (European Environment Information and Observation Network)

Verdens energiforbruk er økende. Letevirksomhet (seismikk, leteboring) og geologisk kartlegging av mulige petroleumsressurser i Barentshavet er omdiskutert.  Det pågår (4.-12.nov 2020) en rettslig prøving i Høyesterett, «Klimasøksmålet mot staten» hvor Greenpeace og Natur og Ungdom mener Staten brøt Grunnloven da Barentshavet ble åpnet for oljeboring. Det er en diskusjon om hvorvidt Grunnlovens §112 er en rettighetslov som også gjelder klima, eller om den bare gjelder nasjonale utslipp og miljø innen Norges grenser. Dette har stor betydning for Norge som gass- og oljeprodusent, og om hvorvidt Norge har et rettslig ansvar for økte CO2-utslipp til atmosfæren og miljøkonsekvenser og miljøødeleggelser som følge av dette. Man kunne tenke seg nasjoner eller miljøvernorganisasjoner går til sak mot Norge  og kreve erstatning fra Oljefondet. 

Grunnlovens §112 (Miljøparagrafen):

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

22. desember 2020 avsa høyesterett sin dom. Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter. Naturen tapte, og de unge tapte (som vanlig). Naturen er forsvarsløs mot økonomiske interesser, vekst, "velstand", og arbeidsplasser, 

Tilbake til hovedside

Publisert 25. mai 2019 15:14 - Sist endret 22. des. 2020 11:58