Biomimekry

Biomemetikk eller biomimekry (gr. bios - liv; mimesis - imitering) er bruk og etterligning (imitering) eller kopiering av løsninger og metoder utviklet i biologiske systemer gjennom evolusjonen, og som nå blir anvendt i tekniske løsninger på praktiske problemer innen teknologi og innovasjon (bionikk).  Bioinspirert teknologi. Bioherming.  

Eksempler på biomimetikk er borrelåsen fra frøspredningsmekanismen hos borre (Arctium sp.). De fire vingene hos øyenstikker innen aerodynamikk hos fly og droner. Vokslag på blad til å konstruere hydrofobe overflater med Lotus-effekt. Vingen hos fugl for flyving, og en ekstra liten fjær som hindrer steiling.  Flyteknikk fra frøspredning via samara eller pappus. , og hvordan naturen anvender Bernoullieffekt og Magnus-effekt for å gi løft. Kunstig fotosyntese. Lysabsorbsjon i klorofyll som modell for mer effektive solcellepaneler. Fyllotaksis og optimal plassering av solcellepaneler i fler lag. Overflatemikrostruktur på fisk eller hai som gir mer laminær strøm og mindre turbulens slik at man raskere beveger seg gjennom vann. Overflatestruktur på frukt eller frø. Bioroboter konstruert hvordan dyr beveger seg. Arkitektur og sekskantede ynglekammere hos bier. Luftventillasjon i termitt-tuer og i rotstokken hos vannliljer drevet av trykkforskjeller og Venturi-effekt. Porøst materiale for å tiltrekke seg vann fra overflaten på luftrøtter (velamen) hos epifyttiske orkideer. Elastisk deformasjonsprinsipper,styrke og stivhet av plantedeler som blad, stengler og stammer som blir utsatt for vind eller trykk. Klebrig fluefanger og soldogg (Drosera). Selvsliping av tenner hos gnagere, som modell for å lage mekanisk utstyr med skarp egg. Nanostrukturer på proteiner og vokslag. Edderkopptråd som modell for kevlar og skuddsikre vester. Festemekanismer på føttene til insekter, edderkopper og frosker, eller byssustrådene hos blåskjell. Spraymekanismen hos maur som spruter ut maursyre, eller spray av giftstoffer fra teger. Syntetisk biologi. 

Leonardo da Vinci (1452-1519) tegnet forslag til en flymaskin basert på vingen til fugl eller flaggermus. Imidlertid fant man ut at det var bedre å bruke vingen til glideflukt, istedet for å slå dem opp og ned slik som hos fuglene.

Tilbake til hovedside

Publisert 7. jan. 2020 10:52 - Sist endret 7. jan. 2020 10:53