Milten produserer og lagrer T-celler og B-celler og samvirker med cytokiner og immunsystemet. Vagusnerven samvirker med milten og demper betennelser (antiinflammatorisk). Vagusnerven (hjernenerve X (10) er en hovedsignalvei mellom hjernen og kropps indre organer, milt og i det parasympatiske nervesystemet som deltar i spisiing, fordøyelse og hvile. Det er tto vagusnerver med utgangspunkt fra hjernestammensom kobler smmen hjernen med ryggmargene til hver side av kroppen.
Et par med ganglier (nerveknuter) ganglion coeliacum øverst i bukhulen er en del av det parasymptaiske autonome nervesystemet og er med å styre mage, lever, bukspyttkjertel, milt, vasokonstriksjon og paristaltikk i fordøyelsen av mat.Vagusnerven og ganglion coeliacum har utspring fra plexus lienalis. Hjernestammen bestående av midthjernen (mesencefalon), hjernebroen (pons) og forlengede mar (medulla) forbinder storehjernen, lillehjernen og den forlengende marg og mottar senseinformasjon og sender livsviktige signaler til kroppens organer blodårer og muskler. Fra sensoriske reseptorer mottas signaler om temperatur, oksygenbehov. Vagusnerven senker og reduserer stress ved å skille ut nevrotransmittoren acteylkolin i det parasympatiske nervesystemet som gir senket hjerterytme, letter fordøyelsen og virker betennelsesdempende via det kolinerge antiinflammatoriske signalsystemet . Acetylkolin som binder seg til muskarinreseptoren og niktoinreseptoren gir avslapni,g. Vagusnerven sikrer kontakt og kommunikasjon mellom krooppen og hjerne. Vagusnerven er kontakt med øre, hals, og innvoller.
Litteratur
Wikipedia