Moser (Divisjon Bryophyta)
(gr. bryon - mose; phyton - plante).
10.000 arter. Livssyklus hos moser med en haploid gametofytt som er selv moseplanten og en diploid sporofytt med sporekapsel som vokser på gametofytten. Mosene er en gruppe som plasseres evolusjonsmessig mellom algene og karsporeplantene. Mosene er terrestre, men arter finnes også i vann. De er fuktighetskrevende, men mange tåler uttørking (poikilohydriske). Mosene skilles fra algene ved hvordan organene som danner kjønnscellene, gametangiene, er utformet. Hos algene er gametangiene encellet og ikke omgitt av et hylster av sterile celler som hos mosene. Det hannlige gametangiet kalles arkegonium og det hunnlige kalles anteridium. Moseplanten er en haploid gametofytt som bærer arkegonier og anteridier. Rhizoidene er alltid flercellet. Homospori. Mosene har aseksuell formering ved fragmentering. Blad- eller skuddspisser, og spesielle sidegreiner faller av og vokser opp til en ny plante. Kapselstilken (seta) er solid bygget og har lang levetid. Den vokser sakte og utvikler styrkevev. Mosekapslen med sporer har et lokk (operculum) og er i tidlig fase dekket av en hette (kalyptera) som er en del av arkegonieveggen, og følger med når seta strekkes. Sporene er samlet i sekker. Sporofytten har xylem og spalteåpninger. Kapslen kan ha spalteåpninger. Når kapselen tørker ut faller kalyptera av. Når kapslen modnes dannes en fure rundt annulus på toppen av kapslen med tynnveggete celler. Nedenfor denne er det 2-3 lag med tykke celler som danner kanten av kapselmunningen. Annulus løsner slik at lokket felles. Peristomtennene hjelper til med å spre sporene gradvis. To kretser med peristomtenner er celleveggrester. Det er den ytre kretsen av peristomtenner som bøyes når fuktigheten endrer seg. Kapslen åpnes eller lukkes avhengig av fuktighetsforholdene. De åpnes i tørt vær hvor spredningen er mest effektiv med vinden. Moser som vokser på ekskrementer kan ha fargerike kapsler og sporene kan spres med insekter. Sporesekkene kan åpnes eksplosivt hos Sphagnum. Kolumella er en steril midtsøyle i kapslen.K
Klasse Bryopsida - Egentlige bladmoser
Sporofytten har kapsel med kapselstilk (seta), og har midtsøyle (kolumella) som går til topps i kapslen. Det er kranser med tenner (peristom) omkring kapselmunningen. Kapslen har svampvev mellom sporesekkene og kapselveggen. Trådgreinet protonema. Hvis arkegoniet er plassert i spissen av hovedskuddet gir dette akrokarpe moser som er lite forgreinet. Pleurokarpe moser har arkegoniet på svært korte sidegreiner, eller på en større sidegrein. Akrokarpe moser: Bråtemose (Funaria hygrometricia) på brent mark. Blåmose (Leucobryum glaucum) har store tuer med sørlig utbredelse. Gråmose (Rhacomitrium lanuginosum) med blad som ender i en hårspiss. Vanlig bjørnemose (Polytrichum commune) med lameller på tverrsnitt av bladet. Bjørnemose representerer den høyeste morfologiske utformingen blant mosene. Bjørnemose har rhizoider som tvinner seg i bunter og går ned i jorda og fester stengelen. Stengelen har tykkvegget epidermis og et barklag med sklerenkym ytterst og innenfor dette parenkym. Det er en endodermis omkring sentralsylinderen. Bjørnemose er særbu og har arkegonier i toppen av stengelen med perikjætialblad lik vanlig blad. Anteridiene i rosett, og apikalcellen forsetter veksten og vokser gjennom anteridiene. Grolegmener hos akrokarpe bladmoser. Pleurokarpe moser: Fjæremose (Ptilium crista- castrensis) med stor forskjell på stengelblad og greinblad. Etasjemose (Hylocomium splendens) vokser med en etasje per år. Har parafyllier. Furumose (Pleurozium schreberi). Kransemose (Rhytidiadelphus triquetrus). Palmemose (Climacium dendroides). Vanlig flettemose (Hypnum cupressiforme). Eksempler på slekter: Bryum; Buxbaumia; Dicranum (sigdmose); Fontinalis; Funaria; Geothallus; Hylocomium (etasjemose); Hypnum; Mnium (tornemose); Physomitrium; Polytrichum (bjørnemose); Takakia; Tetraphis; Tortula.
Klasse Sphagnopsida - Torvmoser
Sporen spirer til en kort spiretråd som utviklet til en flike celleflate kalt plateprotonema. Torvmose (Sphagnum) med greinblad og stengelblad, og kuleformet. kapsel med kolumella og fot sittene på et pseudopodium. Når kapselveggen tørker inn trekker den seg inn fra siden, men lokket skrumper ikke. Kolumella skrumper også inn og gir et luftrom inne i kapslen. Sporene slynges aktivt ut. Har klorofyllceller omkring hyalinceller som kan holde på store mengder vann. Hyaluronsyre i veggen virker som ionebytter og bytter H+ mot andre kationer. Har ikke grolegemer.
Klasse Andreaopsida - Svartmoser/sotmoser
Mørkefargete tuer på sure berg. Tørketålende med tykk kutikula.Sporene vokser ut til et smalfliket protonema festet med rhizoider.Vanlig sotmose (Andreaea rupestris) har ikke seta, men pseudopodium som tilhører gametofytten. Kapselen sprekker i 4 vertikale furer. Har ikke grolegemer.
Divisjon Hepatophyta - Levermoser
(gr. hepat - lever; phyton - plante)
Levermoser omfatter ca. 6000 arter. Flatt fliket thallus. Arkegonier og anteridier på stilker opp fra forskjellige thallus. 4-klaffet kulerund kapsel. Elaterer festet i kapselveggen. Kapselstilken (seta) med tynnveggete celler, og strekkes først når kapslen er modnet. Holdes oppe av turgortrykket i cellene. Aseksuell formering skjer ved sporer, grolegemer (gemma) fra gemmakopp og fragmentering. Levermoser mangler kutikula og luft kommer igjennom porer i gametofytten forskjellig fra stomata. Spiretrådene utvikles til en celleklump som gir thallus. Rhizoider bestående av en celle fester levermosen og virker i vann og mineralnæringsopptak. Slekter: Calypogeia; Carrpos; Conocephalum; Fossombronia; Frullania; Haplomitrium; Hymenophytum; Lepidoxia; Mannia; Marchantia; Marsupella; Monoclea; Neohodgsonia; Pellia; Plagiochila (hinnemose); Plectocolea; Porella; Riccardia; Riccia; Ricciocarpus; Riella; Scapania; Sphaerocarpos; Targionia.
Orden Marchantiales - tvaremoser
Tvaremose (Marchantia polymorpha) har velutviklet assimilasjonsvev med assimilasjonskammer på thallus med celler som inneholder kloroplaster. Assimilasjonskammeret står i kontakt med luften utenfor gjennom en pore. Grolegemer i grolegemeskål på thallus. Grolegemene kan skyves løs av saftfylte hår og vokser opp til nytt thallus. Gametofytten alltid thallusformet med sterkt differensiert thallusvev. Sporofytten har seta som regel festet på en opprett thallusgrein. Kapslen rundaktig og åpnes med mer enn 4 fliker. Tvaremose er særbu (dioik) med hunn- og hanntvarer fra kanten av thallus. Selve tvaren hører med til gametofytten. Under hunntvaren er det en rekke med arkegonier med eggceller festet til undersiden av tvarearmene, omgitt av enkeltslør (perigyn) og fellesslør (perikætiet). Arkegoniehalsen peker nedover. Hanntvaren har øverst en flat skive med 8 butte fliker med nedsenkete anteridier som ligger mellom assimilasjonskammerene. Befruktningen skjer i regnvær hvor spermatozoider kommer opp gjennom kanaler fra anteridiene og beveger seg til arkegoniehalsen. Zygoten vokser til en sporofytt som er en oval kapsel med kort hvitaktig kapselstilk og en fot omgitt av enkeltslør (involucrum). En sporogen celle deler seg i en brei celle som blir til spore og en smal celle som blir til elaterer, og som er spiralformet ved tørke. Reduksjonsdeling gir haploide sporer og kapselen sprekker opp i tørt vær.
Orden Jungermanniales - sleivmoser
Hit hører de fleste av levermosene. De fleste gametofytter med blad på stengel og perianth. Sporofytt med kapselstilk (seta) i spissen av en stengel med blad. Kapslen rundaktig og åpnes med mer enn 4 fliker. Noen gametofytter er thallusformet med lite differensiert vev og seta festet direkte på thallus. Kan deles i grupper etter arkegonienes plassering. Vårmose (Pellia epiphylla) langs bekker om våren. Vanlig frynsemose (Ptilidium ciliare). Vanlig blæremose (Frullania tamarisci). Muslingmose (Plagiochila aspenioides).
Divisjon Anthocerophyta - Nålkapselmoser (gr. anthos - blomst; keros - voks; phyton - plante)
Nålkapselmoser ca. 100 arter. Dorsiventralt flatt haploid gametofytthallus med diploide fotosyntetiserende sporofytter og sporangiet stående opp fra thallus som nåler. Mellom sporene ligger det spiralformede hygroskopiske elaterer som hjelper til med å spre sporene. Når sporangiene er modne deles de i to og slipper fri tetrader med haploide sporer. I slimfylte hulrom i thallus lever nitrogenfikserende blågrønnbakterier fra slekten Nostoc. Mangler ledningsvev, stengel, og røtter. Sporofytten har stomata og er dekket av kutikula. I hver celle er det en stor kloroplast med en pyrenoid. Nålkapselmose (Anthoceros punctatus) har rosettformet gametofytt med tynt thallus med frynset kant. Gametangiene sitter nedsenket i hulrom på oversiden av thallus. Etter befruktning dannes det en sporofytt som mangler seta. Det er et meristem ved foten av kapselen som har kontinuerlig vekst, med det eldste vevet i toppen av kapslen. Kapslen revner langs to motsatte furer fra spissen og nedover. Slekter: Anthoseros; Dendroceros; Folioceros; Megaceros; Notothylas.