Megakaryocytter
Megakaryocytter (gr. mega - stor; karyon - kjerne; kytos - celle)er celler med ekstra stor cellekjerne. Amøboide megakaryocytter blir laget i et lite antall i beinmargen hvor de deltar de i dannelsen (trombopoiese) av blodplater (trombocytter). Blodplater som sirkulerer med blodet har som funksjon å hindre blødninger (hemostase), deltar i reparasjon av skader i blodårer (sårheling), medvirker i medfødt immunitet, betennelser og, blodåredannelse (angiogenese). Megakaryocytter blir laget fra bloddannende (haemopoetiske) stamceller og er store celler, opptil 100 μm i diameter. Noen megakaryocytter finnes i lever og lunger. Megekaryocyttene er polyploide via endomitose, mitose med duplisering av DNA uten karyogenese (celledeling).
Megakaryocyttene inneholder mye protein, platespesifikke granuler og ferdige membraner som via cytoskjelettet blir pakket i form av protrombocytter (problodplater). Disse utvikles videre til preblodplater som deler seg videre og gir opphav til skiveformete blodplater.Megakaryocytter finens også i milt og lever tidlig i fosterutviklingen.
Trombopoietin er et hormon som blir laget i nyrene og deltar i regulering av produksjon av blodplater. Glykoproteinhormonet trombopoietin binder seg til en trombopoietin-spesifikk reseptor (c-Mpl) i megakaryocyttene. Trombopoietin deltar blant annet i styring av endomitosene hvor DNA blir brukt til å lage mye protein og lipider. Trombocytopenia hvor antallet blodplater er mindre enn 150 milliarder per liter (150·109 l-1)blir anvendt klinisk som en markør.
Litteratur
Wikipedia
Tilbake til hovedside
Publisert 17. feb. 2024 14:03
- Sist endret 17. feb. 2024 14:05