Kilogram (kg) er den metriske enheten for masse, også kalt kilo. En kilo (1 kg) er omtrent lik massen til en liter vann. Masse måles ved å sammenligne vekten av prøven med vekten av en kjent masse på en balanseskålvekt med to skåler innelukket for å hindre effekter av luftstrømmer. Kibble balansevekten (erstattet ampere balansmetoden) ble tidligere brukt til bestemme Plancks konstant. Den internasjonale standarden fra 1879 for massen 1 kilo prototypen var tidligere en sylinderblokk med platina-irridumlegering ved International Bureau of Weights and Measures i Frankrike, men ble endret i 2019. Nå er SI-enheten en kilo definert ut fra lyshastigheten c i vakuum 299 792 458 meter per sekund (ms-1) , Planks konstant h 6.62607015·10-34 kg m2 s-1 = Js, og en grunntilstand hyperfin atomtransisjonsfrekvens for cesium-133 atomer, ΔνCs, lik 299,792,458 hertz (Hz).
\(\displaystyle 1\;kg = \frac{h\;\Delta_{Cs}}{c}\)
Tetthet er et omregningsledd mellom masse og volum. Hvis tettheten til olivenolje er 0.906 g/ml, så kan vi bestemme massen til 100 mL olivenolje
1 mL olivenolje =0.906 g, dvs 100 mL= 90.6 gram.
En liter (L) er lik 1 kubikkdesimeter = 1000 kubikkcentimeter = 1000 milliliter (mL)
Spesifikk gravitet vil si forholdet mellom tettheten til et stoff og tettheten til vann.
Vekter og veiing
En vekt blir benyttet for å finne massen av et objekt. Et objekt med masse m blir påvirket av en kraft (F) som skyldes Jordens gravitasjonsfelt (g):
\(\displaystyle F=m g\)
En vekt må som alt annet måleutstyr kalibreres mot kjente vektstandarder før den kan benyttes. Å tarere en vekt vil si å trekke fra tara, den massen objektet er pakket inn i eller massen til beholderen som objektet det befinner seg. Brutto vekt = nettovekt + tara.
Gjennom menneskets historie er det laget en rekke forskjellige typer vekter for å bestemme vekt eller tyngde.
Gammel Cahn elektrobalansvekt fra Botanisk laboratorium, UiO.
En gammel torsjonsbalansevekt fra Botanisk laboratorium, UiO.